Ring en venn!

Nå er tiden for å ta opp telefonen og bruke den til det den opprinnelig var ment for. Å ringe.

Kirkens SOS slår alarm om ensomhet i de tusen koronaisolerte hjem. I et intervju med Dagen denne uken sier generalsekretær Lasse Heimdal at han er bekymret for menn under koronakrisen.

I en tid hvor mange grupper i samfunnet opplever ensomhet og isolasjon på grunn av koronarestriksjonene, tror Heimdal en del menn kan være sårbare. De har gjerne færre å ringe til når det topper seg, og de har ikke like lett for å sette ord på vanskelige følelser som kvinner.

Han oppfordrer oss alle til å ta godt vare på hverandre. Det er et generelt godt råd. Særlig denne rare høsten som vi nå opplever.

Bekymringene for egen og andres helse blir ekstra påtrengende og koronaisolasjonen ekstra tøff når novemberregnet pisker mot ruten og det begynner å mørkne allerede før arbeidstiden er slutt på hjemmekontoret.

For dem som verken har hjemmekontor eller arbeid andre steder, fordi koronaen har sparket bein under arbeidsplassen og de har mistet jobben, kan høstmørket bli enda mer påtrengende.

Siden i vår har organisasjonen Mental Helse hatt en tredobling i antall telefoner fra mennesker som tar kontakt fordi de er bekymret for korona og mørketiden.

At dette skjer samtidig som restriksjonene på sosial kontakt blir stadig strengere, bekymrer generalsekretær Linda Berg-Heggelund, melder TV2.

Det er ikke lett å være ungdom i Oslo nå, når kommunen har innført rødt nivå på ungdomsskolene og forbudt innendørs fritidsaktiviteter og breddeidrett for unge. Det er ikke lett for studenter som både må følge digital undervisning og tilbringe de fleste av døgnets timer på små hybler.

Det er ikke lett for flyktninger som så vidt var begynt å bli integrert, for så å bli koronaisolert i dette ukjente landet de er kommet til. Eller for funksjonshemmede som ikke kommer seg ut. Eller dem som har dårlig helse.

Det er ikke lett å være gammel på sykehjem, når man knapt får se sine nærmeste – eller være pårørende og ikke få følge en gammel mor eller far så tett som man ønsker i livets siste fase.

Når vi sukker over alt som er blitt nedstengt og umulig, er det desto viktigere å huske at det er to ting vi stadig kan gjøre: De fleste av oss kan gå på tur og alle kan ringe.

Tenk deg om: Hvem av dine bekjente ville bli glad for en invitasjon til å gå tur med trygg koronaavstand dag? Og hvem kan du glede med en telefon i dag? Dermed er oppfordringen gitt: Ta opp telefonen og ring!

Så vet vi at mennesker har det enda verre i andre land. Dette har vi omtalt på lederplass flere ganger. Koronakrisen gjør sårbare medmennesker i andre land enda mer utsatt enn før.

Samtidig ser man at organisasjonenes ordinære innsamlingskanaler tørker inn, fordi det er innført koronarestriksjoner på gudstjenester og møter.

Slik utfordres vi på to plan: Det hviler et ansvar på hver enkelt om ikke å glemme dem som er i nød langt borte, for aldri har det vært enklere, rent teknisk, å gi.

Og vi må samtidig minne hverandre på å vise omsorg for dem som er nær.