Slik blir Bidens Midtøsten
Joe Biden har vært Israelvenn helt siden han for nesten 50 år siden møtte den legendariske statsministeren Golda Meir.
Ganske så mange av Donald Trumps tilhengere i inn- og utland har prøvd å fremstille USAs neste president Joe Biden som en radikal, venstreorientert politiker.
Det er en forestilling som har lite med virkeligheten å gjøre. I en norsk politisk kontekst ville Biden plassert seg som en stødig Høyre-mann.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lytt til hele lederartikkelen som podkast her:
Det er altså ingen ytterliggående barrikadestormer flertallet av amerikanerne har valgt til å representere seg de neste fire årene. Og det gjelder heller ikke i Midtøsten-politikken, som vi følger nøye her i Dagen.
La det ikke være noen tvil: Joe Biden har i hele sin politiske karriere vært en nær venn av Israel. Hans relasjon til Israels nåværende regjeringssjef Benjamin Netanyahu er lang og vennskaplig. Da han som nyvalgt senator i 1973 drog på sin første utenlandsreise gikk ferden nettopp til den jødiske staten.
Der var Yom Kippur-krigen i ferd med å bryte ut og Biden har flere ganger fortalt om hvordan samtalen han da hadde med den legendariske statsministeren Golda Meir gjorde et uutslettelig inntrykk på ham.
I en time satt den kjederøykende statsministeren og la ut om hvor vanskelig det ville være å forsvare landets grenser. Men Golda Meir uttrykte at jødene likevel hadde en fordel fremfor de arabiske motstanderne: «Vi har ikke noe annet sted å dra til».
Det vil ikke bli noen endring i de fundamentale forholdene mellom USA og Israel. Den jødiske staten vil fortsatt være Amerikas nærmeste allierte i Midtøsten.
Eller som Joe Biden tidligere har uttrykt det: «We have your back». Biden har også lovt ikke å reversere sin forgjengers avgjørelse om å flytte USAs ambassade i Israel til hovedstaden Jerusalem.
Det vil likevel bli enkelte endringer når Biden/Harris-administrasjonen inntar Det hvite hus 20. januar neste år. Kontakten med den palestinske siden, som har vært nærmest ikke-eksisterende under Trump, kommer til å bli sterkere. Det er blant annet ventet at den nye administrasjonen kommer til å gjenåpne det palestinske representasjonskontoret i Washington DC.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men den virkelig store spenningen er knyttet til hvordan Bidens presidentskap vil påvirke atomavtalen med Iran. I den forpliktet Iran seg til ikke å gå videre i utvikling av atomvåpen mot å få en lettelse i de internasjonale sanksjonene mot landet.
Både Israel og Midtøstens sunnimuslimske nasjoner har vært skeptiske og ment at avtalen bare vil gjøre lettere for Iran å utvikle kjernefysiske våpen i hemmelighet.
Den felles holdningen til trusselen fra Iran blir sett på som en av grunnene til avspenningen mellom Israel og araberstatene og de fredsavtalene som er inngått den siste tiden. I 2018 trakk Donald Trump USA ut av atomavtalen, men Biden har signalisert at han ønsker å omgjøre dette vedtaket.
Det er høyst uklart hvordan en endring av den amerikanske Iran-politikken vil slå ut. Men den kan skape en knute på tråden i forholdet Jerusalem-Washington. Og den kan også forsinke fredsprosessen mellom Israel og de arabiske nabostatene.
En fredsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia ville vært mer sannsynlig med Trump som president. Det kan skje nå også, men sannsynligheten har blitt noe mindre.
