VENN: Daværende visepresident
...
VENN: Daværende visepresident Joe Biden signerer gjesteprotokollen hos Israels statsminister Benjamin Netanyahu under et besøk i Jerusalem i 2010. Foto: Debbie Hill / AP / NTB
leder
Slik blir Bidens Midtøsten
Del
Joe Biden har vært Israelvenn helt siden han for nesten 50 år siden møtte den legendariske statsministeren Golda Meir.

Ganske så mange av Donald Trumps tilhengere i inn- og utland har prøvd å fremstille USAs neste president Joe Biden som en radikal, venstreorientert politiker.

Det er en forestilling som har lite med virkeligheten å gjøre. I en norsk politisk kontekst ville Biden plassert seg som en stødig Høyre-mann.

  • Lytt til hele lederartikkelen som podkast her:

Det er altså ingen ytterliggående barrikadestormer flertallet av amerikanerne har valgt til å representere seg de neste fire årene. Og det gjelder heller ikke i Midtøsten-politikken, som vi følger nøye her i Dagen.

La det ikke være noen tvil: Joe Biden har i hele sin politiske karriere vært en nær venn av Israel. Hans relasjon til Israels nåværende regjeringssjef Benjamin Netanyahu er lang og vennskaplig. Da han som nyvalgt senator i 1973 drog på sin første utenlandsreise gikk ferden nettopp til den jødiske staten.

Der var Yom Kippur-krigen i ferd med å bryte ut og Biden har flere ganger fortalt om hvordan samtalen han da hadde med den legendariske statsministeren Golda Meir gjorde et uutslettelig inntrykk på ham.

I en time satt den kjederøykende statsministeren og la ut om hvor vanskelig det ville være å forsvare landets grenser. Men Golda Meir uttrykte at jødene likevel hadde en fordel fremfor de arabiske motstanderne: «Vi har ikke noe annet sted å dra til».

Det vil ikke bli noen endring i de fundamentale forholdene mellom USA og Israel. Den jødiske staten vil fortsatt være Amerikas nærmeste allierte i Midtøsten.

Eller som Joe Biden tidligere har uttrykt det: «We have your back». Biden har også lovt ikke å reversere sin forgjengers avgjørelse om å flytte USAs ambassade i Israel til hovedstaden Jerusalem.

Det vil likevel bli enkelte endringer når Biden/Harris-administrasjonen inntar Det hvite hus 20. januar neste år. Kontakten med den palestinske siden, som har vært nærmest ikke-eksisterende under Trump, kommer til å bli sterkere. Det er blant annet ventet at den nye administrasjonen kommer til å gjenåpne det palestinske representasjonskontoret i Washington DC.

Men den virkelig store spenningen er knyttet til hvordan Bidens presidentskap vil påvirke atomavtalen med Iran. I den forpliktet Iran seg til ikke å gå videre i utvikling av atomvåpen mot å få en lettelse i de internasjonale sanksjonene mot landet.

Både Israel og Midtøstens sunnimuslimske nasjoner har vært skeptiske og ment at avtalen bare vil gjøre lettere for Iran å utvikle kjernefysiske våpen i hemmelighet.

Den felles holdningen til trusselen fra Iran blir sett på som en av grunnene til avspenningen mellom Israel og araberstatene og de fredsavtalene som er inngått den siste tiden. I 2018 trakk Donald Trump USA ut av atomavtalen, men Biden har signalisert at han ønsker å omgjøre dette vedtaket.

Det er høyst uklart hvordan en endring av den amerikanske Iran-politikken vil slå ut. Men den kan skape en knute på tråden i forholdet Jerusalem-Washington. Og den kan også forsinke fredsprosessen mellom Israel og de arabiske nabostatene.

En fredsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia ville vært mer sannsynlig med Trump som president. Det kan skje nå også, men sannsynligheten har blitt noe mindre.

joe biden,donald trump,leder,lederartikkel,golda meir,israel,benjamin netanyahu,usa,vebjørn selbekk