SKRIFT: Bildet viser president
...
SKRIFT: Bildet viser president Donald Trumps notater mens han er på telefonen med israelske og sudanesiske ledere. Foto: Alex Brandon
Leder
Skriften på veggen for BDS-bevegelsen
Del
Den internasjonale boikottbevegelsen mot Israel er mildt sagt et sørgelig skue nå om dagen.

Rett før helgen ble Sudan det femte arabiske landet til å normalisere forbindelsene til Israel. Og det var et spesielt historisk sus over akkurat dette landets tilnærming til den jødiske staten.

For det var nettopp i Sudans hovedstad, Khartoum, at det arabiske verden i 1967 vedtok sine tre nei til Israel: Nei til fred, nei til anerkjennelse og nei til forhandlinger.

Den enhetlige arabiske linjen ble først brutt av Egypt i 1979 og Jordan i 1994. Men det er dette merkelige året 2020 som er det hittil største gjennombruddsåret for fred mellom arabere og jøder i Midtøsten.

Med president Donald Trumps hjelp inngikk først De Forente Arabiske Emirater og Bahrain fred med Israel. Nå kommer Sudan etter. Forhåpentligvis er det bare et tidsspørsmål før tungvekteren Saudi-Arabia også endrer sin formelle innstilling til Israel. Uformelt har det jo skjedd en hel del allerede.

Mens Israels tidligere arabiske motstandere nå altså en etter en slutter fred med den jødiske staten, så sitter den internasjonale boikottbevegelsen - også kalt BDS-bevegelsen - bom fast i sine utdaterte fiendebilder.

De makter ikke å komme ut av de dype hjulsporene de kjørt seg ned i. For dem ser det ikke ut som noen ting er endret. De skal fortsatt arbeide for å boikotte Israel, forhindre og reversere investeringer i Israel og prøve å få verdenssamfunnet til å innføre sanksjoner mot Israel.

Men nå er alt sammen i ferd med å ende med et skikkelig mageplask.

For perioden etter BDS-bevegelsens fødsel i 2005 har vært en enestående opptur for Israels økonomi. For eksempel kan den jødiske staten glede seg over å ha blitt en olje- og gassnasjon. Landet er nå faktisk i ferd med å bli selvforsynt når det gjelder energi.

Men det aller viktigste som har skjedd for israelsk næringsliv er at landet i de 15 årene som boikottbevegelsen har holdt på, har etablert seg som en internasjonal stormakt på teknologiområdet. Det formelig koker av kreativitet og profitable ideer i og rundt Tel Aviv. Området har utviklet seg til å bli et slags Midtøstens Silicon Valley. Alle de store internasjonale teknologiselskapene må ha et nærvær i Israel, ganske enkelt fordi så mange av verdens smarteste hjerner befinner seg akkurat der.

Den jødiske staten har blitt et av verdens fremste gründerland. Enkelte mener at Israel er selve start-up-nasjonen, slik tittelen på Dan Senor and Saul Singers kjente bok beskriver landet.

Og det er her BDS-bevegelsens store tragedie blir så synlig. For det er jo tydeligvis ikke Israel, men mange andre som skades av denne bevegelsens monomane fokus på å skade den jødiske staten. Tenk om for eksempel palestinerne kunne valgt samarbeidets vei fremfor konfrontasjon, terror og ekstremisme. Da kunne hele regionen nyte godt av det økonomiske miraklet som Israel representerer.

BDS-aktivistene ser ikke at forsoningen mellom arabere og jøder er i ferd med å gjøre dem stadig mer irrelevante. Fredsavtalene representerer en slags skriften på veggen for denne bevegelsen. Dens dager kan snart være talte.

vebjørn selbekk,lederartikkel,israel,boikott,bds-bevegelsen