«Vedum (bildet) blir stadig me
...
«Vedum (bildet) blir stadig mer populær dess lenger mot høyre man beveger seg i det politiske landskapet», skriver Vebjørn Selbekk. Foto: Terje Pedersen / NTB
leder
Kan Vedum bli statsminister?
Del
Vedums odds er i hvert fall bedre enn det Bondeviks var.

En rødgrønn regjering med en annen sjef enn Jonas Gahr Støre er ikke lenger en umulighet.

Senterpartiet har fosset frem på meningsmålingene en god stund nå. Det ene rekordnivået etter det andre er brutt. Og nå i det siste har flere galluper vist at partiet som Trygve Slagsvold Vedum leder, befinner seg helt oppe i ryggen på Arbeiderpartiet.

Vi fikk det første varselet i en TV2-måling i begynnelsen av denne måneden. Den viste at avstanden mellom partiene bare var et par prosentpoeng, altså godt innenfor den statistiske feilmarginen.

Senere har andre galluper bekreftet det samme bildet: Det er ikke lenger en opplest og vedtatt sannhet at Arbeiderpartiet skal være det største partiet på den rødgrønne siden.

Undersøkelsen som Dagbladet presenterte på torsdag er kanskje enda mer alarmerende sett fra Aps hovedkvarter på Youngstorget.

For i den målingen er det et flertall av det norske folk som mener at Trygve Slagsvold Vedum er en bedre egnet statsminister i en regjering der både Ap og Sp er med, enn Jonas Gahr Støre. 47 prosent peker på Vedum mens 43 prosent støtter Støre.

Også partitilhørigheten hos de som peker på de ulike kandidatene er interessant lesning. De to kandidatene har naturlig nok et flertall bak seg i sine respektive partier.

Men Vedum blir stadig mer populær dess lenger mot høyre man beveger seg i det politiske landskapet. Faktisk er det en nesten like stor andel av Frps velgere (78 prosent) som ønsker seg Vedum som statsminister hvis det skulle bli en Ap/Sp-regjering, som det er i Senterpartiet (79 prosent).

Trenden med Ap-tilbakegang og Sp-fremgang ser ut til å ha skutt ytterligere fart etter at det på oktobers første dag ble klart at Ap-veteranen Jan Bøhler stiller på topp i Oslo for Senterpartiet ved neste valg. Bøhlers overgang er et symptom både på hva som er galt med Ap og hva som gjør at Sp nå fosser frem.

Bøhlers partibytte forsterker det bildet som er i ferd med å feste seg av Senterpartiet som det aller mest folkelige og anti-elitistiske partiet i Norge. Å få med kraftkaren fra Groruddalen på laget passer også perfekt med det imaget Senterpartiet prøver å bygge.

De vil gjerne fremstå som nær vanlige folk og som ombud for de sakene disse er opptatt av. Akkurat som Jan Bøhler, med andre ord.

Når Bøhler blir senterpartist, gir det også partiet et lite hint av urbanitet - eller mer nøyaktig - av drabantby. For lenger unna cafe latte, opera og Aker Brygge enn Jan Bøhler er det jo neppe mulig å komme, i hvert fall ikke innenfor Oslos bygrense.

Men uansett skal man ikke undervurdere hvor viktig det er for Sp å vise at de også har et bredere register å spille på enn kun distrikt og primærnæring. Bøhler signaliserer storby og arbeiderklasse, velgersegmenter som Senterpartiet tidligere har hatt begrenset appell hos, for å si det forsiktig.

Bøhlers overgang sender også ut noen signaler om Arbeiderpartiet. Og de er ikke like positive. Der forsterkes bare bildet av et parti som nok har «arbeider» i navnet, men som ellers har fjernet seg langt fra vanlige folk.

Det kan være rettferdig eller urettferdig, men mange vil nok oppfatte det som at det ikke var plass en folkelig type som Jan Bøhler i Jonas Gahr Støres striglete eliteparti.

Da er det annerledes med Senterpartiet. Der er ikke partilederen striglet, verken i direkte eller overført betydning. Få, om noen, norske politikere er bedre i møter med folk enn Trygve Slagsvold Vedum.

Han går rundt utvunget, hilser, flirer og ler. Man ser en person som oppriktig trives i møtet med vanlige mennesker. At det ikke er påtatt.

Hos Støre virker det noe annerledes. Når han deler ut røde roser på stand, så ser det hele litt keitete og anstrengt ut. Han virker som en som ikke helt passer inn.

En som gjerne skulle vært et annet sted, sammen med andre folk. Og han er i hvert fall ikke det naturtalentet Trygve Slagsvold Vedum åpenbart er.

Er det så realistisk at Trygve Slagsvold Vedum kan bli statsminister i stedet for Jonas Gahr Støre hvis det blir rødgrønt flertall? Veien frem er nok lang selv om altså siste gallup viser at det er flere som vil ha ham enn Støre som regjeringssjef i en slik situasjon.

Antagelig er det en forutsetning at Sp blir større enn Ap i valget neste år. Det skal nok holde hardt.

Men samtidig har det skjedd større under enn dette i norsk politikk. I september 1997, midt under valgkampen, holdt daværende partiformann i Fremskrittspartiet Carl I. Hagen tale på Kjell Magne Bondeviks 50-årsdag.

Hagen sa at han hadde smakt på ordene «statsminister Kjell Magne Bondevik». Og hans syntes ikke det hørtes så gærent ut.

Den gangen var det heller ikke mange som anså det som realistisk at en partileder fra et sentrumsparti skulle bli regjeringssjef. Men en drøy måned senere kom altså Bondevik ut på Slottsplassen som nyslått statsminister.

Vedums odds er i hvert fall bedre enn det Bondeviks var.

vebjørn selbekk,leder,lederartikkel,jonas gahr støre,senterpartiet,arbeiderpartiet,trygve slagsvold vedum,kjell magne bondevik