I Apostlenes gjerninger leser vi om jødene som «tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte». Det samme bør alle kristne gjøre, mener Dagens lederskribent. Foto: Adobe stock

Teologi er for alle troende

«Jeg er ikke teolog» er et vanlig forbehold som brukes når kristne lekfolk vil slippe å ta stilling til et teologisk spørsmål. Da står vi i fare for å fraskrive oss et ansvar som påligger alle kristne.

Enhver kristen som begynner å reflektere over seg selv og livet sitt i lys av troen, driver med teologi. Det fremholder den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, i et nylig publisert intervju med Christianity Today. Williams mener det ikke er noen grunn til å være overrasket over at mennesker i alle deler av den kristne kirke er sultne på å gjøre dette og lære mer om det. Erfaringen hans er at det finnes mer appetitt på det enn mange er klar over.

Det er gode grunner til at Jesus sammenlikner det å undervise mennesker i Guds ord med å gi dem å spise. Som kroppen trenger mat og drikke, trenger det åndelige livet næring. Ellers vokser det ikke. Og underernærte kristne er sårbare i møte med både ytre og indre utfordringer kristne må regne med å møte gjennom livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er også avgjørende at vi settes i stand til å tenke kristent om alle sider ved livet. En sann kristen tro omfatter alt vi er og alt vi møter i verden. Det kan ikke avsondres til en åndelig sfære som vi går inn i alene eller med likesinnede. Har Gud skapt alt, er han også Herre over alt.

Ofte er jødene i synagogen i Berøa, som vi kan lese om i Apostelgjerningene 17, trukket fram som et ideal for kristne på andre steder og til andre tider. Da apostlene kom for å forkynne hvem Jesus er og hva han har gjort, står det at «de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte».

Den samme holdningen trenger vi å la oss inspirere av og praktisere. Vi skal ikke ta alt vi hører for god fisk, men sjekke om det stemmer overens med Bibelen. Det er et ansvar som vi ikke skal delegere til dem som er «profesjonelle kristne» eller er valgt til bestemte verv.

Ingen bør være likegyldig til hva vi tror og hvorfor. «Hvis kristendommen er falsk, er den uviktig. Hvis den er sann, er den uendelig viktig. Det eneste den ikke kan være, er middels viktig», fremholdt forfatteren C. S. Lewis. Spørsmål om Guds vesen og vilje er på en side sett uutgrunnelige. Vi kan ikke kjenne dem fullt ut.

Gud overgår vår forstand og evne til erkjennelse. Men det betyr ikke at vi skal være uvitende. En helt sentral overbevisning i den kristne tro er at Gud har åpenbart seg. Han har vist hvem han er og hvordan vi kan kjenne ham. Det er tilværelsens mest avgjørende spørsmål.

«Jeg er ikke teolog» er et vanlig forbehold som brukes når kristne lekfolk helst vil slippe å ta stilling til et teologisk spørsmål. På den ene siden er det sunt å erkjenne at man har begrenset innsikt. Det er klokt å lytte til mennesker med større kompetanse enn vi selv besitter. Mange spørsmål, ikke minst i teologien, kan være mer komplekse enn de i første omgang kan fremstå.

På den andre siden kan vi stå i fare for å fraskrive oss et ansvar som påligger den som bekjenner en kristen tro. Vi er kalt til å «vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus», som det heter i 2. Petersbrev.

Meningen er ikke at enhver skal være sin egen øverste læreautoritet. Vi skal lære Gud å kjenne «sammen med alle de hellige», som det heter i Paulus’ brev til efeserne. Vi bør ikke overlate denne oppgaven til ekspertene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Også forkynnere og ledere er avhengige av våkne tilhørere som oppmuntrer og utfordrer dem til å søke større og dypere kjennskap til Gud. Det skal ikke være en sur plikt, men kan bli vår dypeste lengsel.

Alt annet i verden forgår, men Gud var og er og blir til alle tider.