Midtøstens kvinner kjemper en seig kamp

De som våger å ta opp kampen for kvinners og jenters rettigheter i land som Tyrkia og Egypt, gjør det med stor personlig risiko. Vi skylder å gi dem vår fulle støtte.

3277 kvinner er drept i Tyrkia de siste ti årene. I fjor alene ble 474 kvinner drept. De alarmerende tallene ble presentert i Aftenposten sist uke, i en artikkel der avisen satte søkelys på fenomenet femicid, altså drap på kvinner fordi de er kvinner.

Hele ni av ti ofre ble drept av menn som sto dem nær. Gjerningsmennene var ektemenn, venner og tidligere partnere, ifølge den tyrkiske organisasjonen «Stopp kvinnedrapene».

27 år gamle Pinar Gültekin er blitt et symbol for en raskt voksende bevegelse som fordømmer drapene og krever at staten må sette inn tiltak så det blir tryggere å være kvinne i Tyrkia.

Hun var nettopp ferdig med økonomistudiene. I begravelsen fortalte faren at han hadde tenkt å sende henne til USA eller England for å studere videre. Hun skulle bare hjem for å feire høytiden id først.

Det ble ingen videre studier for den livsglade kvinnen. Ekskjæresten drepte henne, ifølge Aftenposten, i en skog utenfor byen Mugla i den sørvestlige delen av landet. Hun endte sitt liv i en søppelkasse, dekket av betong.

25. august avgjør president Erdogan og hans konservative Rettferdighets- og utviklingspartiet om de vil ta Tyrkia ut av Istanbul-konvensjonen, som er Europarådets internasjonale lovverk for å beskytte kvinner og barn mot vold i hjemmet.

Konvensjonen forplikter partene til å arbeide for likestilling og treffe tiltak mot blant annet tvangsekteskap, kjønnslemlesting, voldtekt og annen fysisk og psykisk vold. Den forplikter også partene til å opprette krisesentre og hjelpetelefoner.

Mens konservative krefter mener konvensjonen undergraver tyrkiske familieverdier, mener andre at livet blir enda mer risikabelt for landets kvinner og jenter hvis konvensjonen droppes.

Mange steder i verden har kvinner svakere rettigheter og dårligere rettssikkerhet enn menn. Dette gjelder ikke minst i Midtøsten. Spørsmålet om krisesentre er høyst kontroversielt. Forekomsten av tvangs- og barneekteskap har økt i kjølvannet av konfliktene i Syria og Irak.

Det er nettopp fordi kvinner juridisk sett behandles som barn, at en rekke kvinner de siste årene har flyktet fra Saudi-Arabia. I Egypt lever kristne, koptiske jenter med frykten for å bli kidnappet, tvangskonvertert og tvangsgiftet.

I Tyrkia har kvinner i sommer demonstrert høylytt mot kvinnedrapene, både i gatene og på sosiale medier. Også i andre land tar kvinner sjansen på å stikke hodet frem og protestere.

At dette kan koste dem dyrt, ser vi eksempler på i Egypt der myndighetene, ifølge Human Rights Watch, har gjennomført en kampanje mot kvinnelige influensere i sosiale medier.

Minst 15 personer er arrestert og siktet for å true offentlig moral og undergrave familieverdiene. En av de arresterte er en 17 år gammel jente som skal ha postet en video om at hun var blitt slått og voldtatt.

Det er nettopp fordi vold mot kvinner er et problem i alle samfunn, at lovverk som beskytter ofrene, ansvarliggjør overgriperne og forbyr skadelig praksis er så livsviktig. Der slikt lovverk er svakt eller ikke-eksisterende, blir kvinnene ekstremt sårbare.

De som våger å ta opp kampen for kvinners og jenters rettigheter i land som Tyrkia og Egypt, gjør det med stor personlig risiko. Vi skylder å gi dem vår fulle støtte.