Bildet viser muslimer som ber
...
Bildet viser muslimer som ber utenfor Hagia Sofia fredag i forrige uke etter at omgjørelsen av byggverket til moské var et faktum. Foto: Emrah Gurel, AP/NTB scanpix
leder
Dårlig nyhet for verdens kristne
Del
Omgjørelsen av Hagia Sofia til moské beviser at utviklingen mot et stadig mer islamisert Tyrkia fortsetter.

Javisst er det et fantastisk byggverk. Man fylles helt instinktivt med ærefrykt når man går inn i Hagia Sofia i Tyrkias største by Istanbul.

Men som kristen er ikke dette den eneste følelsen man kjenner på der inne under de høye kuplene.

Den majestetiske fornemmelsen blandes også med en sorg over at det som i nesten et årtusen var kristenhetens største kirke, ikke lenger benyttes til det formålet den var bygd for. Og at den Herre og Frelseren bygningen var oppført som en lovprisning til, ikke lenger tilbes der inne.

Da ottomanske muslimer inntok Konstantinopel i 1453, representerte det slutten på det bysantinske eller østromerske riket, den ortodokse kristendommens fremste sivilisasjon. Som et tegn på sin seier vandaliserte okkupantene den enorme katedralen og gjorde den om til et gudshus for sin egen fremmede guddom, Allah.

Hagia Sofia fungerte som moské i nesten 500 år frem til det ottomanske kalifatets undergang ved slutten av første verdenskrig. Det moderne Tyrkias far Kemal Mustafa Atatürk var opptatt av å vestliggjøre og sekularisere den nye nasjonen. I 1934 omgjorde han derfor offisielt Hagia Sofia fra moské til museum.

Denne bygningen har altså vært kirke i 1000 år, moské i et halvt årtusen og museum i et knapt århundre. Når Hagia Sofias status i disse dager forandres, er det følgelig en beslutning med sterke historiske overtoner, for å si det mildt.

Utviklingen har allerede pågått en tid. I 1991 ble det igjen innredet et muslimsk bønnerom i Hagia Sofia. Og siden 2016 har bygningen hatt sin egen imam. Samtidig har presset for å ta steget fullt ut og formelt omgjøre museet Hagia Sofia til moské igjen, bygd seg kraftig opp.

Fredag forrige uke var omgjørelsen et faktum, og den nye landsfaderen Recep Tayyip Erdogan varsler at den første fredagsbønnen i Hagia Sofia kan finne sted allerede 24. juli.

Det moderne Tyrkias tradisjonelt strenge skille mellom stat og religion har blitt kraftig utvannet de siste årene. Og Tyrkias militære styrker som i tiår etter tiår var en garantist for landets sekulære forfatning, er ikke lenger det.

Deres politiske innflytelse har avtatt gjennom lang tid. Det mislykkede kuppforsøket i 2016, som deler av de militære styrkene var med på, svekket påvirkningskraften deres ytterligere.

Når denne bygningen, som er landets mest kjente og symboltunge, nå blir omgjort til et sted dedikert til muslimsk bønn, beviser det at utviklingen mot et stadig mer islamisert Tyrkia fortsetter.

En kirke som blir moské er ingen god nyhet. Ikke for verdens kristne. Og heller ikke for alle som ønsker en demokratisk og vestvennlig utvikling i Tyrkia.

leder,vebjørn selbekk,lederartikkel,hagia sofia,recep tayyip erdogan,tyrkia,islam,moske,muslimer,istanbul