Syria sulter

Varsellampene har blinket rødt i hele vår. En sultkatastrofe er under oppseiling i Syria.

«Nå går Syrias barn sultne til sengs», meldte Financial Times i mai. Prisene på mat var rekordhøye etter ni år med krig. Over halvparten av folket hadde problemer med å skaffe seg nok mat. Så kom koronakrisen og USAs nye sanksjoner. Dermed ble livet for den vanlige syrer om mulig enda verre.

Nylig varslet FN at Syria står overfor en sultkrise uten sidestykke. Priser på basisvarer har nådd nivåer man ikke har sett før. På under et år har matprisene ifølge NTB økt med mer enn 200 prosent.

Årsakene til krisen er sammensatt. Etter årevis med krig er befolkningen utslitt. Gjenoppbyggingen har gått svært sakte, blant annet på grunn av internasjonale sanksjoner og uroligheter i nord. Landet opplever en økonomisk stillstand som blir forsterket av den dype, økonomiske krisen i Libanon og nedstengninger som følge av koronakrisen.

Mens Syrias økonomi var i fritt fall, strammet USA skruen ytterligere i forrige måned, da loven Caesar Act trådte i kraft. Loven ble vedtatt av den amerikanske Kongressen i fjor og åpner for straffetiltak mot selskaper som gjør forretninger med Assadregimet. Eksperter advarer mot at USAs sanksjoner kommer til å gjøre livet enda vanskeligere for vanlige syrere.

Verdens matvarefond anslår at rundt 9,3 millioner syrere står i en usikker matsituasjon. Dette er en økning på 1,4 millioner personer det siste halve året. Stadig flere familier kutter ned til to måltider om dagen.

«Vi vil ikke stanse før Assad og hans regime stanser sin brutale krig mot det syriske folket», sa USAs utenriksminister da sanksjonene ble kjent.

Problemet med disse sanksjonene som så mange andre boikottaksjoner, er imidlertid at de rammer sivilbefolkningen hardere enn lederne på toppen.

Eliten klarer seg alltids. Når over halvparten av den syriske befolkningen nå rammet av den pågående sultkrisen, forstår vi at dette er en krise med enorme dimensjoner. Folk må ikke bare rasjonere på maten, de har heller ikke penger til å kjøpe livsviktige medisiner. «You are killing people», sa en opprørt syrer da Dagen besøkte landet for to år siden. Han var så inderlig fortvilet fordi de vestlige sanksjonene slo så brutalt ut for vanlige folk. Nå er det enda mye verre.

Visst har Assad-regimet mye å svare for, men det har sannelig også de mange opprørsgruppene. Fakta på bakken er at det bare er i de regjeringskontrollerte delene av landet at kristne og andre trosminoriteter har kunnet leve trygt. I opprørskontrollerte områder er kristne blitt truet på livet.

Derfor er det naivt å tro at problemet er løst, bare Assad er vekk. Nå er det ikke slik at kristne nødvendigvis støtter regimet, men alternativene har hittil vært så fryktelig mye verre.

Syria er nå inne i det tiende året med krig. Av landets 23 millioner innbyggere har fem millioner flyktet til andre land. 6,6 millioner er ifølge UNHCR på flukt inne i landet. Nå truer koronasmitten sårbare mennesker i flyktningleirene. Da må verden finne andre løsninger enn å tyne befolkningen så de ikke har mat å sette på bordet.