Stakkars Sverige

Hvordan kunne det gå så forferdelig galt og hvorfor i all verden har Sverige så mange flere korona-offer enn sine naboer? 

Den svenske håndteringen av korona-pandemien er intet mindre enn en tragedie. Dødstallet har for lengst passert 5000. Og det fortsetter å stige, dag for dag.

Det samme gjør faktisk nå også smittetallene. I forrige uke ble det oppdaget over 9000 nye tilfeller av koronaviruset blant svenskene. Et så høyt tall for en enkeltuke har ikke blitt registrert i landet siden pandemien brøt ut. Sverige har med andre ord fortsatt meget store koronaproblemer foran seg.

Og den sterkt negative utviklingen får nå alvorlige konsekvenser for hvordan omverdenen forholder seg til landet. Mens resten av Europa åpner opp, betraktes våre naboer i øst i økende grad som en slags nordisk paria.

Innreiserestriksjoner landene imellom oppheves, men med Sverige som et unntak for mange europeiske land. Vi nordmenn kan nå besøke alle de andre nordiske naboene, men svenskegrensen bør vi ikke passere.

Det eneste som er tillatt dersom man vil unngå å havne i karantene, er å bruke svenske veier som transitt til et annet land. Det er så vidt lov til å stoppe for å fylle bensin, men man skal altså unngå kontakt med svensker i så stor grad som mulig.

Lengst av alle i iveren etter å unngå samkvem med söta bror er det vår tidligere justisminister Per Willy Amundsen (Frp) som går.

Han mener at smittesituasjonen i Nord-Sverige nå er så dramatisk at han ønsker at norske soldater skal vokte grensen. Dette angivelig for å forhindre at smittefarlige svensker sniker seg inn i landet vårt i nattens mulm og mørke.

Men hvordan kunne det gå så forferdelig galt og hvorfor i all verden har Sverige så mange flere korona-offer enn sine naboer?

Vi tror Kristdemokraternas leder, halvt norske Ebba Busch, var inne på noe viktig når hun i en partilederdebatt nylig kritiserte regjeringen og kalte Sverige for «lederløst».

Svaret på de særsvenske problemene må søkes i den særsvenske strategien landet har valgt. Og ikke minst i den samme særsvenske beslutningsstrukturen der det er fagfolk, ikke politikere, som tar de viktige avgjørelsene i denne typen skjebnesvangre spørsmål.

For i Sverige finnes det et embete som vi ikke har i Norge. Den nå verdenskjente 63-årigen Anders Tegnell kan titulere seg som statepidemiolog. Og det er en tittel som hos våre naboer gir vide, svært vide, fullmakter i denne typen krisesituasjoner.

Tegnell er arkitekten bak avgjørelsen om å ikke stenge ned landet på den måten de fleste andre nasjoner har gjort. Han mente at det viktigste var at de som var syke holdt seg inne, og så kunne resten av samfunnet fortsette omtrent som normalt.

Norge har heldigvis valgt en annen linje. Politikerne skal selvfølgelig lytte til helsemyndighetenes råd og vurdere de anbefalingene fagfolkene gir.

Men her hos oss har regjeringen hele tiden understreket at det er de som tar de endelige avgjørelsene, også på smittevernområdet.

Det er politikerne som er demokratisk valgt til å ta de helhetlige beslutningene. Det er de som har fått oppgaven av det norske folk til å veie ulike hensyn opp mot hverandre. Og det er de vi til slutt kan holde ansvarlig hvis vi ikke er fornøyd med resultatet.