Illustrasjonsfoto: Anupam Nath, AP/NTB scanpix

Når dårlig vær skaper uro i verden

Klimaendringene kan få følger for folks evne til å leve sammen. Når temperaturen stiger, øker faren for voldelige konflikter.

Sammenhengen mellom klima og konflikt blir påpekt i en fersk rapport som Kirkens Nødhjelp har laget sammen med Folkekirkens Nødhjælp i Danmark og ACT Alliance.

Rapporten, som ble omtalt i Dagen onsdag, har tittelen «Winning the Peace». Den er basert på feltarbeid gjort i Mali og Somalia, to land som lenge har vært herjet av krig og konflikt. Situasjonen er kritisk i begge landene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mange steder er det ikke lenger mulig å dyrke jord der de har drevet landbruk i uminnelige tider, fordi tørke og flom ødelegger avlingene. Konsekvensen er at millioner av mennesker blir drevet bort fra hjemstedene sine.

De klarer ikke lenger å forsørge seg selv og blir avhengige av nødhjelp. Andre klamrer seg fast til jorda si, men strever med å overleve.

Når miljøkatastrofene inntreffer i områder med svake offentlige strukturer, kan klimaendringene og kampen om ressursene i neste omgang føre til voldelige konflikter.

Mali, et land norske misjonsvenner har et sterkt forhold til, er et av de varmeste i verden, og gjennomsnittstemperaturen er forventet å øke. Kombinert med ofte sviktende regn, gjør dette befolkningen svært sårbare for naturkatastrofer og svikt i matforsyningen.

Det som tidligere ble ansett for å være et stabilt demokrati, fikk seg et alvorlig skudd for baugen med tuareg-opprøret i 2012 og militærkuppet i Bamako.

Til tross for fredsavtalen med opprørerne nord i landet i 2015, er store deler av den nordlige regionen fremdeles kontrollert av væpnede grupper. Samtidig har volden økt i de tidligere fredelige sentrale regionene av landet. Det er i økende grad sivilbefolkningen som rammes, går det frem av KNs rapport.

At knapphet på ressurser fører til økt konfliktnivå, er også kjent fra andre sammenhenger. Ikke minst i Nigeria, der klimaendringer og dårligere beitevilkår for kveget til muslimske fulani-nomader, blir pekt på som en av forklaringene på hyppige angrep på hovedsakelig kristne fastboende bønder de siste årene.

Slik spiller klima en rolle i det som også kan oppfattes som en religiøs konflikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Forrige uke ble det kjent at Norge får plass i FNs sikkerhetsråd. I dagene som fulgte manglet det ikke på gode råd om hvilke saker Norge burde prioritere når vi nå får plass ved samme bord som verdens mektigste.

Digni, paraplyorganisasjon for kristne aktører som driver utvikling og bistand, utfordrer blant annet norske myndigheter til å bruke posisjonen til å kjempe for trosfrihet og menneskerettigheter for kulturelle og religiøse minoriteter.

Nå ber Kirkens Nødhjelp om at klimatilpasninger må få større oppmerksomhet i norsk bistand. De mener også at Norge må løfte sammenhengen mellom klima og konflikt inn i FNs sikkerhetsråd.

Det er en oppfordring som er helt på sin plass, når vi ser hvordan klimaendringene kan påvirke sikkerhetssituasjonen i verden, blant annet gjennom folkevandringer og kamp om knappere ressurser.

Les også
Ønsker at trosfrihet blir en av de norske kampsakene i Sikkerhetsrådet
Les også
– Norge bør stille høyere klimakrav i FN