«I forrige uke la Raja så til
...
«I forrige uke la Raja så til slutt frem sitt forslag til kompensasjonsordning på Nordiske Medie­dager i Bergen. Ordningen kom altså sent. Og den kom ­tilsynelatende heller ikke godt», skriver Dagen på lederplass. Foto: Thomas Brun, NTB scanpix
leder
NRK vinner, alle andre taper
Del
Koronakrisen styrker den dominerende ­posisjonen til et norsk medium. Og svekker alle oss andre.

Covid 19-pandemien begynte som en helsekrise, men nå er den økonomiske krisen i ferd med å bli minst like ille. Norsk nærings- og arbeidsliv har svært utfordrende tider. Og mediebransjen er intet unntak.

For da regjeringen innførte de strenge, ­inngripende tiltakene den 12. mars opplevde ­norske medier en tverrstopp i det livsviktige ­annonsemarkedet. Millioner av kroner i annonseinntekter forsvant som dugg for sola, eller skal vi heller si like hurtig som munnbind på det internasjonale markedet.

Nedstengingen av næringslivet, kulturlivet og foreningslivet fikk en rask og høyst forståelig konsekvens for viljen til å markedsføre produkter og arrangementer.

Regjeringen var raskt ute med å gi kompensasjon både til bedrifter og kulturaktører. Her var ­ordningene både sjenerøse og ubyråkratiske. Men støtte til mediene­ satt betydelig lengre inne.

Det måtte et vedtak der Stortinget bad regjeringen komme med en medieordning til, før det ble virkelig fart på sakene i Abid Rajas kulturdepartement­et. I forrige uke la Raja så til slutt frem sitt forslag til kompensasjonsordning på Nordiske Medie­dager i Bergen.

Ordningen kom altså sent. Og den kom ­tilsynelatende heller ikke godt. Det var mye ­skuffelse å spore hos norske medier over det forslaget kulturministeren hadde med seg.

For det første er de økonomiske rammene ­altfor små. Mediebransjen hadde bedt om en milliard, men Raja tilbyr kun under en tredjedel, det vil si 300 millioner kroner. Ordningen er også inn­rettet slik at den bare treffer en viss del av bransjen, ­hovedsaklig lokale og regionale medier.

Dagen og andre riksspredte meningsbærende aviser kan på sin side se langt etter støtte. Vi, og mange med oss, må altså selv bære de økonomiske konsekvensene av regjeringens konona-tiltak.

Kompensasjons­ordningen for mediene skal bli gjenstand for ­forhandlinger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det kan altså fortsatt skje endringer, men håpet er ikke altfor stort.

Politikerne som nå skal behandle korona­konsekvensene for pressen bør uansett være klar over hva som blir den klare bieffekten når norske­ medier i stor grad selv må ta regningen for de ­tapene de uforskyldt er påført. For det er nemlig ett medium som relativt sett kommer styrket ut når de andre må permittere eller si opp ansatte.

Allerede i dag er omtrent en av fire norske ­journalister en NRK-journalist. Og den andelen tegner ikke akkurat til å bli mindre når koronaens tid en gang er over.

For mens andre må kutte i stillinger og barbere budsjetter, er situasjonen helt annerledes for statskringkasteren. De henter sine inntekter direkte – og helt korona-upåvirket – over skatteseddelen.

Denne svekkelsen av alle norske medier minus NRK, skjer i en krisetid da det mer enn noensinne er behov for faktabasert, etterrettelig og uavhengig journalistikk.

NRK gjør en helt utmerket jobb på dette området. Men de verken kan eller bør gjøre den alene.

leder,lederartikkel,medier,økonomi,nrk,abid raja,korona,koronaviruset,koronavirus,mediebransjen,avis,tv,stortinget,politikk,nordiske mediedager