Vi trenger de eldres faglige kompetanse og arbeidskraft, i arbeidslivet så vel som i frivillige verv og i familiene. Men de er også en ressurs i kraft av sin livsvisdom og som vår kollektive hukommelse.

Det er en triumf å bli eldre

Vi lever i et samfunn der det er intenst fokus på ungdom, og der mange midt i livet er like intenst opptatt av å realisere seg selv. De eldre, derimot, kan gjerne oppleve at de får mindre oppmerksomhet og har lavere status i vårt samfunn enn i mange andre kulturer.

Da barna var blitt voksne og bodde på en annen kant av landet, opplevde Brit Valheim at hun hadde ledig kapasitet. Hun kunne påtatt seg frivillig arbeid i menigheten, men valgte i stedet å bruke tid og krefter på å hjelpe en ung mor.

Brit Valheim er en av mange godt voksne som investerer egne ressurser i å gjøre livet bedre for mennesker rundt seg. Hun ble reservebestemor for Lea Kornelia og en trygg støtte for Lise Øvrebø Kallesten, som er alene med omsorgen for barnet. Fredag fortalte de historien sin i Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi lever i et samfunn der det er intenst fokus på ungdom, og der mange midt i livet er like intenst opptatt av å realisere seg selv. De eldre, derimot, kan gjerne oppleve at de får mindre oppmerksomhet og har lavere status i vårt samfunn enn i mange andre kulturer.

«Man kan få inntrykk av at deres meninger og erfaringer ikke anses som relevante lenger», sier psykolog og forfatter Sissel Gran til Dagen. Hun etterlyser flere eldre stemmer i offentlig debatt.

Samtidig misliker hun den negative ladningen som knyttes til ordet «eldrebølge». «Kanskje burde vi heller tenke på bølgen av eldre mennesker som en bølge av frigjort energi. De behøver ikke å løpe i hamsterhjulet på jobben, men kan bruke sin kunnskap og sine interesser til beste for andre», sier Gran.

Selv ble hun overveldet over responsen da hun gav ut den siste boken sin, «Inni er vi alltid unge», som belyser ulike sider ved det å bli eldre. Responsen kan tyde på at temaet er underdekket, samtidig som interessen er stor.

Dagen startet sist uke serien «Fem over 75», der vi intervjuer kvinner og menn i alderen 75 år og oppover om livet og alderdommen.

Vi er hjertens enige med tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen, en av ekspertstemmene i serien, når hun sier at det er en triumf å bli eldre. Hun advarer samtidig mot et samfunn som kun verdsetter ungdom.

Skulle ungdom være det eneste saliggjørende for hvordan vi vurderer våre medmennesker, ville det være et voldsomt tap for oss alle. For visst er det viktig å anerkjenne eldre som en stor ressurs. Vi trenger både deres faglige kompetanse og arbeidskraft, i arbeidslivet så vel som i frivillige verv og i familiene.

Men de er også en ressurs i kraft av sin livsvisdom og som vår kollektive hukommelse. «Med alderdom kommer visdom, et langt liv gir innsikt», står det i Jobs bok i Bibelen. Vi blir fattigere som samfunn, hvis vi forakter denne visdommen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et menneskes verdi må likevel aldri måles etter kompetanse eller hvor mye man kan yte. Menneskeverdet er uforandret gjennom hele livet. Når man kommer dit i livet at man trenger mer hjelp, betyr det ikke at man er mindre verd.

Nils-Tore Andersen har vært både mediesjef og forlagssjef, leder i Kirkerådet og generalsekretær i Misjonsalliansen. I vår nye serie forteller han at han hadde et oppgjør med seg selv om hvordan han ville bruke resten av livet, da han gikk av med pensjon.

«Jeg ville leve, ikke bare jobbe», sier Andersen. Han advarer mot å isolere seg og oppmuntrer eldre til å ta imot alt det vakre og fine som livet har å by på. Det er et godt råd, uansett hvor man er i livet.

Les også
– Jeg er så takknemlig for livet at det nesten er litt flaut å si det5 over 75
Les også
Sissel Gran mener eldre undervurderes: – Eldrebølgen er en bølge av frigjort energi
Les også
Redd for et «struttende ungt» samfunn