Hvordan ender man som nettovergriper?

Forvaringsdommene mot to menn fra Vestlandet slår fast at barn har krav på det samme rettsvern og beskyttelse fra norske overgripere, uansett hvor de befinner seg i verden.

Vest Politidistrikt har gjort et stort og banebrytende arbeid gjennom opprullingen av den såkalte «Dark room»-saken, der de har avdekket omfattende seksuelt misbruk av barn.

Onsdag ble det kjent at Gulating lagmannsrett har dømt to menn til 16 og 19 års forvaring for overgrep og nettovergrep. Dette er de strengeste dommene for denne typen forbrytelser noen gang. Det sier sitt om overgrepenes alvorlighetsgrad.

Sakene gjelder et stort antall overgrep mot barn i alderen ti måneder til 15 år. Ifølge NRK har overgrepene skjedd ved at de tiltalte har bestilt, betalt for og i detalj instruert om overgrepene fra Norge. Overgrepene har så blitt direkteoverført via internett. De fornærmede barna er fra Romania, Filippinene og Madagaskar.

Barna er påført store lidelser som vil prege dem i lang tid. Sakene er også svært alvorlige fordi det handler om velstående norske menn som kynisk har utnyttet andre menneskers fattigdom.

Bergens Tidende siterer dommerne som mener at den ene mannen «utelukkende henvendte seg til personer som levde under fattigslige kår, fordi det var der han fant det laveste prisnivået for de tjenestene han søkte».

Lik alle andre som begår overgrep mot barn via internett, har de to mennene gamblet med at de aldri skulle bli oppdaget. De satt i lukkede rom, på sine private pc-er, og hadde direkte kontakt med personer i land langt borte, som utførte de fysiske overgrepene.

Den slags er ikke lett å avdekke. Når politiet likevel klarte å rulle opp disse sakene, handler det blant annet om en datter og en mor som hadde mot til å anmelde, da de oppdaget at den ene av de tiltalte hadde en seksualisert chat som omfattet barn på pc-en sin.

Vi merker oss at statsadvokat Magne Kvamme Sylta sier at dommene sender et viktig og sterkt signal til andre som begår nettovergrep, og til dem som kjenner seg fristet til å gjøre det, om at denne typen kriminalitet blir avdekket og etterforsket. Slik kan vi håpe at dommene har en forebyggende, avskrekkende effekt. Selv handlinger begått i de mørkeste rom, kan komme frem i lyset.

Statsadvokaten mener også at dommene er viktige, fordi de viser at barn har krav på det samme rettsvern og beskyttelse fra norske overgripere, uansett hvor de befinner seg i verden. Disse barnas menneskeverd er ikke mindre enn norske barns, selv om de er fattige og lever langt borte.

De fleste overgriperne i Dark room-sakene er menn. Hvordan ender de opp som nettovergripere? De går neppe rett fra et vanlig familieliv til å bestille overgrep mot babyer på Filippinene. Svaret på spørsmålet er nok komplekst. For noen vil overgrep de selv har opplevd være noe av forklaringen. I denne sammenhengen må det likevel være relevant å spørre hvilken rolle pornoindustrien spiller.

Vi mener at pornoens ødeleggende kraft er undervurdert og underkommunisert. Altfor ofte blir kritikk mot porno avfeid som snerpete moralisme. Prisen man må betale hvis man viker unna, hvis man vegrer seg for å ta det nødvendige oppgjøret med pornoens rolle i samfunnet vårt, kan være overgrep som dem som er blitt rullet opp gjennom Dark room-etterforskningen.