pastor Jan Helge Hindenes og m
...
pastor Jan Helge Hindenes og menighetsrådsleder Ivar Hjelmevik i Bergen Baptistmenighet. Foto: Birgit Opheim
Leder
Baptistmenighet viser oss hvordan Bibelen kan bli en bruksbok igjen
Del
Bergen Baptistmenighet viser vei. Etter å ha lest at baptistene kom dårlig ut i Dagens undersøkelse av kirkeaktive kristnes bibellesningsvaner, valgte de å ta affære.

Blant annet gjennom utdeling av nye bibelleseplaner vil pastor Jan Helge Hindenes og menighetsrådsleder Ivar Hjelmevik inspirere til fornyet interesse for Bibelens bøker. Det er et godt valg. De vil dessuten benytte en bibelleseplan som viser forbindelseslinjer mellom Det gamle og Det nye testamente. Det er et godt pedagogisk grep for å gjøre hele Bibelen kjent både for nye og gamle lesere.

Man kan lett gå i fellen hvor bibellesningen blir en religiøs plikt, og det blir viktigere å ha lest enn faktisk å lese. Det å lese Bibelen handler både om å tilegne seg kunnskap og å la sitt indre bli fornyet. Det siste er viktigere enn det første.

Derfor er ikke spørsmålet først og fremst hvor mange vers man leser hvor ofte, eller hvor mange minutter man bruker. Spørsmålet er først og fremst om vi lar Guds ord prege oss slik at det forandrer hvordan vi tenker og hvordan vi lever. Slik kan Kristus vinne skikkelse i oss.

Det er av høy verdi at vi kjenner Bibelens fortellinger og forstår hvordan de angår oss i 2020. Disse fortellingene har hatt avgjørende betydning for utforming av de verdiene vi i dag står i fare for å regne som selvsagte. Hvis vi mister kontakt med Bibelen, vil også kontakten med Bibelens kulturelt dannende virkninger bli svekket. Derfor er det grunn til å håpe at flere menigheter gjør som Bergen Baptistmenighet og satser på systematisk bibellesning.

Tirsdag kunne vi lese i Dagen at landets 20 offentlig godkjente bibelskoler opplevde en nedgang i antall elever på drøyt 10 prosent fra forrige til inneværende skoleår. Nå er det 877 elever som går på bibelskole her i landet, hvorav en fjerdedel er utenlandsk. Deler av nedgangen har å gjøre med formelle rammebetingelser knyttet til andelen utenlandske elever. Men det er grunn til å oppmuntre både unge og eldre til å sette av et år i livet til bibelskole. Det kan gi en verdifull ballast i møte med både yrkeslivet og tilværelsen for øvrig.

Det er et godt trekk ved det norske samfunnet, hvor det offentlige spiller en stor rolle, at man kan få offentlig støtte for å drive bibelskole. Det gir muligheter til fordypning, ofte før man begynner studie- og yrkeslivet. I en tid hvor oppslutningen om kristne samlinger avtar, og hvor religiøsitet ser ut til å bli mistenkeliggjort, må landets menigheter arbeide for å fremme frimodig tillit til Gud.

Dette er ikke først og fremst noe som kan være avhengig av tildelt statsstøtte. Både som enkeltpersoner og som kristne fellesskap kan vi bidra til fornyet bibelglede, -kjærlighet og -kjennskap.

Bibelens ord blir gjerne sammenlignet med mat. Slik kroppene våre trenger næring for å leve, trenger vi også åndelig næring for at troen ikke skal forsvinne. Dette er ikke bare fromme fraser. Hvis Bibelen blir en bok som får samle støv, får dette raskt konsekvenser for oss. Vi legger ikke nødvendigvis merke til endringene fra dag til dag. Men over tid vil det bli tydelig at vi har kommet ut av kurs. Derfor er det grunn til å heie på dem som bidrar til økt nysgjerrighet på rikdommene vi finner i Guds ord.

bibelen,jan helge hindenes,bergen baptistmenighet,ivar hjelmevik,lederartikkel,leder