Når netthetsen truer demokratiet

Når unge miljøaktivister blir utsatt for så grov sjikane i sosiale medier at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) roper varsko, forteller det oss at situasjonen er alvorlig.

En gang i året presenterer PST sin vurdering av trusler mot riket. Lignende trussel- og risikovurderinger kommer også hvert år fra Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Når lederne for disse fire etatene kaller inn til pressekonferanser for å ta en alvorsprat om krefter som truer samfunnet vårt, handler det som regel om trusler fra ytre høyre, radikale islamister og mulighetene for dataangrep som kan ramme vitale samfunnsstrukturer. De siste årene har også det norske samfunnets sårbarhet for klimaendringer fått økende oppmerksomhet.

Da PST i forrige uke presenterte sin trusselvurdering for 2020, ble et nytt element løftet opp, nemlig netthat. «Særlig utsatt er unge politikere eller politikere som er engasjert i innvandrings-, miljø- og avgiftspolitikk», skriver PST i vurderingen, ifølge NTB.

PST ser en økning i hatefulle og voldsforherligende ytringer som i ytterste konsekvens truer selve demokratiet. Stadige trusler og trakassering kan føre til at politiske talenter lar være å stille til valg, at engasjerte ungdommer dropper ledende verv i organisasjoner, eller at unge ikke orker å ytre seg.

Et eksempel er skolestreikene mot miljøet. Denne bevegelsen har skapt økt engasjement for klima blant ungdommer over hele kloden. Baksiden av medaljen er at debattklimaet er blitt så tøft at det i noen tilfeller kveler det ferske engasjementet.

«Det er ikke en selvfølge at ungdom klarer å stå i det. Det er for mye å forvente», sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom, til Dagen. Hun ser at netthetsen truer de unges engasjement og tar konsekvensen av dette ved å ruste medlemmene til å stå i stormen.

Å bygge motstandsdyktighet, gi de unge mestringsstrategier og lære dem god debattkultur er én måte å møte hetsen på, men det kan ikke være den eneste. Når voksne hetser unge aktivister, er det de voksne som har ansvaret.

De mest ytterliggående hetserne blir neppe skremt av PST. Vi kan ikke forvente noen bølge av selverkjennelse og løfter om bot og bedring. For de mange som ofte bruker harde ord, uten at de dermed kommer i kategorien «nettroll», må vi likevel kunne håpe at PSTs varsel blir en vekker. Vi må kunne håpe at det går an å mane til anstendighet og folkeskikk, til den enkeltes ansvar for ikke å piske opp stemningen i kommentarfeltene.

«Hvis enkelte ytringer gjør at hele grupper med stemmer blir borte, så undergraves ytringsfriheten», sier ekspert på ytringsfrihet, Anine Kierulf, til Dagen. Det er ikke akseptabelt at engasjerte unge skremmes til taushet.

Ytringsfriheten er en av grunnsteinene i demokratiet. Den er en forutsetning for å få tilgang på nødvendig informasjon og for frie, informerte valg. Den er svake gruppers sikkerhetsventil, og går også hånd i hånd med retten til å gi uttrykk for og utøve sin tro. Derfor har ytringsfriheten sterk beskyttelse i norsk lov.

Men det finnes grenser, og en av disse grensene går ved trusler og oppfordring til vold.