Han som står alene

Mitt Romney var den eneste republikaneren som ikke ville akseptere at selvsagte demokratiske prinsipper trampes ned i søla.

Et av de aller mest kjente sitatene i Henrik Ibsens forfatterskap er den setningen han legger i Dr. Stockmans munn i «En folkefiende»: «Den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene».

Vi kom til å tenke på de ordene da vi så den republikanske senatoren Mitt Romneys tale og stemmegivning under riksrettssaken mot Donald Trump som ble avgjort natt til torsdag norsk tid.

Romney var den eneste republikaneren som stemte for en fellende dom mot presidenten. Og han gjorde det selv om forslaget ikke hadde noen som helst sjanse til å få flertall og selv om han visste hvilke store negative konsekvenser handlingen ville få for ham personlig.

Før han stemte gav han i et følelsesladet innlegg begrunnelsen for hvorfor han mente at han likevel ikke hadde noe annet valg enn å gå imot partilinjen.

Mormonen Romney påberopte seg den eden han sverget med Gud som vitne da han ble innvalgt i Senatet. Han sa at han ved å stemme på denne måten ville kunne se sine barn og barnebarn i øynene og si at han hadde tjent rett rettferdighetens sak etter beste evne slik han hadde lovt.

I talen la han vekt på at det å utnytte embetet for å diskreditere politiske motstandere er det mest destruktive maktmisbruket han kan tenke seg fra en amerikansk president. Og det ironiske i denne saken er jo nettopp at de sentrale faktaene er relativt lite omstridt.

Se intervju med Mitt Romney der han forklarer sin holdning:

President Donald Trump har brukt sin posisjon til å legge press på Ukrainas president for å få ham til å starte en korrupsjonsetterforskning mot sønnen til en av sine utfordrere, Joe Biden. For å sette makt bak kravet truet Trump også med å holde tilbake amerikansk militær støtte.

Dette har presidenten selv innrømmet og transkriberte utdrag fra telefonsamtalen mellom Trump og hans ukrainske kollega er offentliggjort av Det hvite hus selv. Trumps forsvar i riksrettssaken har da heller ikke handlet om å benekte de faktaene alle som behersker lesekunsten selv kan kontrollere. Det har vært mye mer finurlig, for ikke å si absurd, enn som så.

En av Trumps viktigste forsvarere, den høyprofilerte advokaten Alan Dershowitz, argumenterte i Senatet, på fullt alvor må vi formode, for at det ikke er grunnlovsstridig for en president å bruke militær bistand i bytte mot politiske tjenester for å sikre seg selv gjenvalg. Såfremt presidenten selv mener det er i nasjonens interesse at han blir gjenvalgt. Og det er vel ingen i tvil om at Donald Trump faktisk synes.

Mitt Romney var altså den eneste republikaneren i Senatet som ikke ville akseptere denne typen devaluering av selvsagte demokratiske prinsipper. Og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Donald Trump selv bruker ikke overraskende Twitter som kanal for sine angrep på partifellen.

Han fremstiller Romney som en spion for demokratene, og bruker karakteristikker som «sleip», «slu» og «snikende» om ham. Presidentens sønn, Donald Trump jr, går enda lenger og krever at Romney nå kastes ut av Det republikanske partiet.

Som vi tidligere har skrevet på denne plass, tror vi riksrettssaken styrker Donald Trumps sjanser til å bli gjenvalgt senere i år. Men den som i våre øyne går ut av denne saken som den sterkeste, om ikke politisk, så i hvert fall moralsk, er Utah-senatoren Mitt Romney.