Der kristne stemples som kriminelle

Igjen er vi blitt minnet på hvor vanskelig det er å være kristen i Iran – og det forunderlige faktum at kirken likevel vokser.

Igjen er vi blitt minnet på hvor vanskelig det er å være kristen i Iran – og det forunderlige faktum at kirken likevel vokser. Også i år var Iran blant topp ti da Åpne Dører presenterte sin liste over land der kristne blir forfulgt for sin tro. Verst går det ut over konvertitter med muslimsk bakgrunn.

Myndighetene møter konvertittene med dyp mistenksomhet, og hevder vestlige land bruker dem til å undergrave regimet. De siste årene har en rekke konvertitter blitt stilt for retten og funnet skyldige i «forbrytelser som truer den nasjonale sikkerheten».

Nå har fire internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, alle med høy kompetanse på trosfrihet, laget en egen rapport om situasjonen i Iran. Rapporten ble omtalt i Dagen mandag. Én av bidragsyterne er Åpne Dører, en annen er britiske Christian Solidarity Worldwide (CSW). Ifølge rapporten blir konvertitter i økende grad blir stemplet som kriminelle.

Mange er dømt til lange fengselsstraffer og svært høye bøter. Kiri Kankhwende, informasjonsleder i CSW, sier til Dagen at hun tolker de strenge straffene som forsøk på å spre frykt og utarme kirken. «For noen blir situasjonen så krevende at de forlater landet, for andre at de forlater troen. Det kan også skremme folk fra å konvertere, fordi de ser at konsekvensene kan bli så store», sier hun.

For norske kirkegjengere som knapt trenger å bekymre oss for annet enn været når vi går til gudstjeneste, er det vanskelig å sette seg inn i det kontinuerlige presset iranske kristne lever under med overvåking, trusler og bølge på bølge med politiraid.

Rapporten, som også organisasjonene Article18 og Middle East Concern står bak, viser at forfølgelsen rammer kristne på alle livets områder. Folk mister jobb og studieplasser. Barn i kristne familier er blitt nektet skolegang.

Når konsekvensene av å bli kristen kan bli så store, må de som vurderer å konvertere tenke nøye gjennom om det er verd alle problemene de vet kommer. Like fullt blir altså kirken i Iran beskrevet som verdens raskest voksende. Det er et misjonsmirakel som fyller oss med ærefrykt.

Så må det nevnes at forfølgelsen også rammer de historiske kirkene, de assyriske og armenske, som er anerkjent av staten, men må leve med tett overvåkning. Og ikke bare dem: En nedslående mangel på respekt for menneskerettighetene preger regimets håndtering av alle opposisjonelle. Dette er et regime som ikke går av veien for å henrette mindreårige, og som ifølge Amnesty International har fengslet tusenvis av mennesker under demonstrasjoner i vinter.

I en tid der det iranske regimet fremstår stadig mer isolert og aggressivt, er de neppe blitt mer lydhøre for verdens oppfordringer om å respektere menneskerettighetene. Like fullt er landets regjering forpliktet både under nasjonal og internasjonal lov til å respektere, beskytte og oppfylle retten til tanke- tros og samvittighetsfrihet.

Det internasjonale samfunn er ikke uten påvirkningsmuligheter. Disse må benyttes. I den nevnte rapporten oppfordres FNs spesialrapportør for trosfrihet om å etterforske pågående mishandling av kristne og andre religiøse minoriteter i Iran. Det er en henstilling vi slutter oss til.

Samtidig bør norske innvandringsmyndigheter merke seg den ferske dokumentasjonen på at det fremdeles er forbundet med stor risiko å være kristen konvertitt i Iran.