Undervurdert revolusjon angår oss alle

Å underminere hele tokjønnsmodellen kan være skjebnesvangert.

Supernytt på NRK tok i forrige uke opp temaet «født i feil kropp». To danske barn ble løftet fram som eksempler på at det angivelig går an å bli jente hvis du er gutt - og gutt hvis du er jente. Den ene er 13 år og er den yngste i Danmark som har fått hormonbehandling. Det vil si et valg som ikke lar seg reversere.

Svaret på spørsmålet om vi er gutt eller jente, har lenge vært opplagt. Det har basert seg på biologiske realiteter som vi ikke har valgt selv. Kjønnet vårt kan vi i like liten grad velge som fødselsdatoen vår, foreldrene våre og nasjonaliteten vår. Nå skal det som i uminnelige tider har vært noe gitt, bli noe valgt, stikk i strid med biologien.

Så vil mange spørre: Hva med mennesker som kjemper tungt på dette feltet? Som opplever at de ikke passer inn i etablerte kjønnsroller og kjønnskategorier?

Her må vi kunne ha to tanker i hodet samtidig. For det første skal vi som medmennesker ta vare på hverandre og møte hverandre med forståelse. Det gjelder ikke minst dem som er annerledes. De er like mye verdt som alle andre.

Men for det andre er det ikke bra å fjerne regler fordi det finnes unntak. Det finnes mennesker som er født med uavklart kjønnsidentitet, såkalt kjønnsdysfori. De ytterst få dette gjelder, må møtes med respekt og få forsvarlig medisinsk behandling. Men det vi står overfor nå, er noe annet.

Det er en ideologi som gjør kjønnsidentitet til noe flytende. Blant unge mennesker er det stor fare for at en ofte krevende periode blir enda tøffere. For de fleste er det mer enn nok finne ut hvem man er og hva man står for, om man ikke også skal avklare kjønnet sitt.

Her er ansvaret stort ikke bare for mediene, men også for politikerne. Stortinget skal onsdag 11. desember behandle en lang rekke forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne om « styrking av LHBTI-politikken» og « en aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold».

Samlet sett utgjør forslagene en dramatisk ideologisk pakke. Forslagsstillerne vil at den skal prege alt fra barnehage og skole til offentlige instanser som politi, asylmottak og barnevern.

Hvis forslagene skulle bli vedtatt, framstår det som en oppskrift på økende kaos og lidelse - fremmet av våre folkevalgte. Å underminere hele tokjønnsmodellen kan være skjebnesvangert. Det er nettopp det Foreningen Fri vil, men interessen for å diskutere dette er foruroligende liten.

Forslaget om å forby homoterapi, som konsekvent mangler en klar definisjon, inngår slik sett i en utvikling som strammer statens ideologiske grep om innbyggerne. Opposisjon skal undertrykkes.

En av initiativtakerne til et opprop som forsvarer tokjønnsmodellen, er skribenten Tone Gjevjon. Hun presenterer seg som lesbisk kvinnesaksvinne og etterlyser en langt grundigere konsekvensanalyse av de mange etiske problemstillingene forlagene byr på.

«Forslagene, slik jeg leser de, framstår som en av de største truslene mot menneskerettigheter i Norges historie: et angrep på trosfriheten; et angrep på familieinstitusjonen; et angrep på barns rett til særlig vern», skrev hun i Dagbladet nylig.

Vi oppfordrer sterkt til å engasjere seg mot forslagene med saklig argumentasjon og forbønn.