De lovlige bosetningene
Vi gleder oss med Israel som nå har fått støtte fra verdens mektigste nasjon i sitt syn på bosetningene på Vestbredden.
De siste to årene har den amerikanske regjeringen presentert den ene israelvennlige nyheten etter den andre. I desember 2017 gjorde Donald Trump det han utførlig hadde lovet i valgkampen året før. USAs ambassade ble flyttet fra Tel Aviv til Jerusalem, som samtidig ble anerkjent av amerikanerne som Israels hovedstad.
I vår overrasket USA igjen ved også å anerkjenne den israelske annekteringen av de strategisk viktige Golan-høydene på grensen mellom Syria og Israel. Området ble erobret under Seksdagerskrigen i 1967 og senere innlemmet som en del av staten Israel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Denne gangen var overraskelsen om mulig enda større da USAs utenriksminister Mike Pompeo plutselig kunngjorde at den amerikanske regjeringen ikke lenger anser de israelske bosettingene på Vestbredden som ulovlige.
Vestbredden har en mildt sagt komplisert internasjonal juridisk status, blant annet fordi det i moderne tid ikke har eksistert noen formell statsdannelse her. Området var tenkt som en arabisk stat da FNs delingsplan i 1947 delte det britiske Palestina-mandatet og staten Israel ble opprettet.
Men araberne sa som kjent nei til planen og valgte i stedet å gå til krig mot den nye jødiske nasjonen. Fra 1948 til 1967 var området okkupert av Jordan inntil Israel tok kontrollen etter Seksdagerskrigen i juni det året. I fredsavtalen mellom Israel og Jordan på 90-tallet frasa sistnevnte seg alle territorielle krav på Vestbredden.
Vi har lest hele Pompeos tale og den er ikke like haukeaktig som man kan få inntrykk av når man leser enkelte norske medier. Utenriksministeren forklarer at den nye forståelsen av de israelske bosettingene ikke endrer områdets status i amerikanernes øyne.
Vestbreddens fremtid må fortsatt avgjøres etter forhandlinger mellom palestinerne og israelerne, understreker Pompeo. Men den amerikanske regjeringen har altså kommet til et nytt juridisk standpunkt vedrørende de israelske bosettingene, som lenge har vært en kilde til uro på Vestbredden. Og ikke bare mellom palestinere og israelere, men også mellom Israel og store deler av verdenssamfunnet.
I de mer enn 50 årene som har gått siden Israel fikk kontroll over Vestbredden har flere hundre tusen jøder bosatt seg der. Stridens juridiske kjerne har blant annet vært artikkel 49 i 4. Genève-konvensjon som forbyr tvangsforflytning av okkupasjonsmaktens befolkning til okkupert område. FN og flere andre internasjonale organisasjoner mener at den israelske bosettingsaktiviteten er et brudd på denne artikkelen.
Israel har hele tiden hevdet at det ikke på noe tidspunkt har vært snakk om noen tvangsforflytning av egen befolkning til Vestbredden. De har pekt på at denne artikkelen aldri har vært ment å ramme israelere som på egen initiativ og av egen fri vilje velger å bosette seg i disse områdene.
De peker også på de rettighetene som det jødiske folk har som en urbefolkning. Israelerne har imidlertid fått lite internasjonalt gehør for sine synspunkter på bosettingene. Helt til denne uken. Nå har Israel plutselig fått støtte fra verdens mektigste nasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi gleder oss med dem.
