Når Bibelen ikke lenger står på timeplanen

At bibelkunnskap ikke lenger undervises på skolen endrer forutsetningene når troen skal overleveres til nye generasjoner. Dette er et faktum vi må ta på ytterste alvor.

En stor del av de som tror på Gud og går i kirken flere ganger i året, ønsker å lære mer om kristen tro. Dette kom frem i Den norske kirkes omfattende medlemsundersøkelse, som ble publisert nylig.

Ikke alt i denne undersøkelsen var like oppløftende. Blant annet kom det frem at 48 prosent av kirkens medlemmer aldri ber, og at 37 prosent av medlemmene ikke tror på Gud. Men halvparten av dem som tror og går i kirken, har altså et ønske om å lære mer om fundamentet for den kristne tro. Dette er svært positivt og noe kirken må ta på største alvor.

Lørdag kunne Dagen fortelle om Oslo domkirke som denne høsten har valgt å tilby «søndagsskole for voksne». Når de møtes klokken ti søndag morgen, får de fremmøtte undervisning om aktuelle emner og anledning til å stille spørsmål om ting de lurer på. Da Dagen var på besøk, forklarte prost Trond Bakkevig blant annet om forskjellen på ulike kirkesamfunns dåpssyn. Det er et illustrativt eksempel på et tema som det nok hersker atskillig forvirring om blant folk flest.

For hvor får man egentlig grundig undervisning om hva Den norske kirke faktisk står for, i en tid der kristendomsundervisningen er blitt grundig utvannet i skolen, og der prekenen på søndag formiddag ikke alltid inneholder åndelig sikringskost, fordi den skal nå et svært sammensatt publikum? Selv om forsamlingen både består av gamle travere og kirkefremmede i dåpsfølgene, er det lett for at presten gjerne tar mest hensyn til de siste. Desto større er behovet for gode forum der de troende kan få skikkelig undervisning.

Prost Bakkevig peker dessuten på økt pluralisme i samfunnet som en av forklaringene på at folk ønsker å lære mer om sin egen tro. «I et pluralistisk samfunn møter man, for eksempel, muslimer på arbeidsplassen som kan mye om sin egen tro når man selv kan lite», sier han. Bakkevig peker også på at kunnskap om kristen tro er avgjørende for å forstå europeisk historie.

«Tidligere ga skolens undervisning denne kunnskapen, men nå må kirkene selv ta jobben», sier han.

Her går Bakkevig direkte til sakens kjerne. Det norske skolevesenet ble i sin tid nettopp opprettet for å gi barna kristendomsundervisning. I de siste tiårene har denne undervisningen endret dramatisk karakter. Dette endrer også forutsetningene for både Den norske kirke og andre trossamfunn, når troen skal overleveres til nye generasjoner. Dette er et faktum vi må ta på ytterste alvor.

Samtidig ser vi at en del forsamlinger samler fulle hus til bibeltimer. I Oslo strømmer folk til bibelundervisning i regi av Ungdom i Oppdrag. I Bergen opplever studentfelleskapet Betania, som er tilknyttet Indremisjonsforbundet, det samme. Begge steder merkes det at det er et savn etter solid bibelundervisning blant unge mennesker. Går vi lenger ut i verden, kan vi minne om at den koptisk-ortodokse kirkes søndagsskolebevegelse, som også retter seg mot voksne, har skapt en fornyelse i hele kirken.

«Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord», heter det i Romerbrevet. Uten solid forkynnelse og undervisning, svekkes troen. Eller man setter sammen sin egen tro, med litt herfra og litt derfra, slik man ser innen nyreligiøsiteten. Derfor er det så viktig å gi solid opplæring, både til barn og voksne, for å bygge en solid, grunnfestet tro i de troende.