Gammelt nytt i palestinske skolebøker

Norge gir årlig 55 millioner kroner i støtte til palestinske utdanningsmyndigheter. Disse pengene må det knyttes krav til.

Dagen har i mange år skrevet om hvordan lærebøkene i palestinske skoler er fulle av konfliktdrivende og antisemittisk innhold. Palestinske selvstyremyndigheter har vært under sterkt internasjonalt press for å fjerne dette innholdet fra barnas bøker.

Blant annet har både EU og norske myndigheter i flere år tatt opp temaet med dem. Man kunne derfor håpe at tilfellene av krigsforherligelse og antisemittisme var fjernet når pensumet på alle skoletrinn nå er blitt oppdatert. Dét har ikke skjedd.

Aftenposten kunne denne uken fortelle at de ferske skolebøkene er fulle av nye referanser til krig og konflikt. «I de nye skolebøkene i Palestina finnes ikke landet Israel. Referanser til fredsprosesser er fjernet. I stedet lærer elevene at martyrdøden er det viktigste i livet», skriver avisen.

Blant de såkalte «martyrene» som hylles i skolebøkene er Dala al-Mughrabi, som ledet et terrorangrep mot Israel i 1978 der 37 mennesker mistet livet. Og når elevene skal lære om Newtons andre lov i fysikktimene, blir strekkbarheten i gummien på spretterter kan brukes mot den «sionistiske okkupasjonsmakten» brukt som praktisk eksempel.

Hvor alvorlig innholdet i skolebøkene er, kommer blant annet frem når FNs antirasismekomité går ut med uvanlig sterk kritikk mot de nye skolebøkene for å inneholde antisemittiske og hatefullt innhold. Ja, selv Petter Eide (SV) i Palestinas venner på Stortinget, beskriver utformingen av det nye pensumet som «utrolig klønete».

At barna lærer å krige, heller enn å skape fred, er forkastelig av flere grunner. For det første er det vondt å se at barn som burde vært beskyttet fra de voksnes konflikt i størst mulig grad, i stedet blir eksponert for den også i skolehverdagen.

For det andre påvirker dette materialet selvsagt barnas holdninger til terror. Barna får få impulser som kan forberede dem på en fremtid der palestinere og israelere kan leve sammen i fred.

Læreplaner og skolebøker har en enorm innflytelse på folks holdninger og verdier. Her podes ideer og oppfatninger inn i barna fra de er ganske små. Det er derfor det er så viktig for religiøse minoriteter å få fjernet nedsettende karakteristikker fra lærebøkene i Irak. Eller for urbefolkninger i andre land å få luket ut beskrivelser som stempler dem som annenrangs.

For der barna lærer på skolen at noen innbyggere er mindre verd, skapes holdinger som nører opp under konflikter og diskriminering.

På den annen side er også læreplanene og skolebøkene en fantastisk arena for å spre kunnskap om likeverd, menneskeverd, demokrati og forståelse for motparten. Slik kan skolens pensum danne fundament for fredelig sameksistens i fremtiden.

Desto viktigere er det da at presset mot palestinske selvstyremyndigheter fortsetter. Norge gir årlig 55 millioner kroner i støtte til palestinske utdanningsmyndigheter. Disse pengene må det knyttes krav til. Å kutte støtte som vil ramme barns utdanning, må alltid være siste utvei. Men dette tilfellet er så grovt at man bør gjøre som Hans Fredrik Grøvan (KrF) foreslår overfor Aftenposten: Å fryse de norske midlene til man får rettet opp de udemokratiske og hatske holdningene i lærestoffet.