Trosfrihet: Er det trygt å sen
...
Trosfrihet: Er det trygt å sende konvertitter tilbake til Iran? Spørsmålet er en gjenganger i UNEs behandling av konvertittsaker. Mens de historiske kirkene har en viss frihet, risikerer konvertitter forfølgelse.
Leder
Urovekkende signal om konvertitters rettssikkerhet
Del
Utsagn fra Kirke-Norge tyder på at man burde tatt en grundigere evaluering før ordningen med tros-eksperter ble avviklet.

Det ble regnet som en seier for KrF da partiet inngikk en konvertittavtale med regjeringen i 2016. Et av punktene i avtalen var at det skulle opprettes et eget konvertittutvalg med representanter fra flere ulike trossamfunn. Dette skulle være en ressurs for UNE i vanskelige saker der det var tvil om asylsøkerens troverdighet.

I forrige uke kunne Dagen fortelle at utvalget blir nedlagt. Siden det ble opprettet, er det bare brukt fem ganger. Dét har fått UNE til å konkludere med at det ikke er behov for utvalget.

Avdelingsdirektør i UNE, Ketil Larsen, sier til Dagen at de noen ganger opplevde ekspertvitnenes uttalelser som nyttige, andre ganger tilførte de mindre. Ekspertene sa ting man visste fra før. I tillegg viser Larsen til at konvertitter ofte tok med egne vitner, som prester eller andre fra menigheten, til nemndmøtene. Dermed opplevde man at behovet for ekspertvitner ble mindre.

Hvis utvalget ikke fungerte, er det ingen krise at det blir lagt ned. Utsagn fra partene i Kirke-Norge tyder imidlertid på at man burde tatt en grundigere evaluering av hvorfor det ikke fungerte, før nedleggelsen ble besluttet.

Steinar Ims, seniorrådgiver i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, sier til Dagen at det var uklart hva utvalget skulle gjøre. Han er også skeptisk til at medlemmene bare skulle uttale seg på generelt grunnlag. Dette har Mellomkirkelig råd frarådet, fordi hver konvertittsak er unik og må behandles som sådan.

Vi merker oss at avdelingsdirektør Ketil Larsen forsikrer at UNE er opptatt av å treffe korrekte vedtak, gjøre en god og korrekt jobb og gi beskyttelse til dem som skal ha det. Vi merker oss også at UNE ønsker god dialog med Kristen-Norge, at de viser økt åpenhet ved å stille opp på arenaer der konvertittsaker blir debattert, og at de sier at de jobber systematisk med landinformasjonen.

UNE har tidligere fått kritikk for å stole for mye på offisielle kilder i de aktuelle landene, og ha for dårlig kontakt med undergrunnskirker og andre som kjenner forfølgelse på kroppen.

Til tross for UNEs forsikringer, opplever imidlertid sentrale aktører i Kristen-Norge at det ikke er godt nok. «UNE er ikke villig til å endre praksisen sin. Så lenge det ikke er endringsvilje, er det ikke vits å ha komiteer og grupper som møtes», sier Lemma Desta, koordinator for Flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges kristne råd.

Han mener at verken utvalget eller andre tiltak i konvertittavtalen har hatt særlig betydning for konvertittene. Og enda verre: Han mener at konvertitters rettssikkerhet fremdeles er svært svak. Heller ikke Steinar Ims i Mellomkirkelig råd er fornøyd med måten konvertittavtalen er fulgt opp på. Den inneholdt dessuten ikke det som de kristne aktørene mente var helt sentrale punkter, nemlig at dagens saksbehandlingssystem bør endres og at konvertittsaker bør behandles i retten.

Konvertittsakene handler oftest om muslimer som konverterer til kristen tro. I mange tilfeller vil de være i en svært sårbar situasjon. Signalene om at rettssikkerheten deres fremdeles er for dårlig, er urovekkende. KrF skal ha ros for initiativet som førte til konvertittavtalen i 2016. Reaksjonene fra Kristen-Norge tyder på at de ikke bør slippe saken.

paywall
paywall
konvertitter,mellomkirkelig råd,norges kristne råd,une,konvertittavtalen,rettssikkerhet,trosfrihet,lederartikkel