Ikke bare tenke på oss selv

Dette må ikke forstås som en blankofullmakt til klimalikegyldighet. ­Særlig ikke blant kristne som vil kalle seg bibeltro.

«Hvorfor er evangeliske kristne så klima­trege?» spurte Lagets assisterende generalsekretær Bård Rebbestad Løkken her i avisen mandag.

Utgangspunktet for spørsmålet var blant annet en undersøkelse gjennomført av Pew Research Center i USA. Der kom det i 2014 frem at mens 50 prosent av amerikanerne generelt tror det finnes menneske­skapte klimaendringer, deler bare 28 prosent av hvite, evangeliske kristne denne forståelsen.

Et lignende bilde fremtrer i Brasil, hvor de ­omfattende skogbrannene i den senere tiden har ført til kraftig kritikk mot president Jair Bolsonaro og hans miljøpolitikk. Landets evangeliske ­kristne står ikke fremst blant kritikerne. 9. september skrev Misjonsalliansens generalsekretær Andreas­ ­Andersen i Dagen om samme sak.

Han siterte ­Bebeto Araújo, som leder alliansens arbeid i nettopp Brasil: «Evangeliske kristne er ofte påvirket av en svært individuell forståelse av troen, med ensidig fokus på personlig frelse og å redde mennesker ut av ondskapen i verden.»

I internasjonalt kristenliv har en viktig­ ­skillelinje gått mellom Kirkenes Verdensråd og Lausanne-bevegelsen. Flesteparten av norske­ ­bedehusorganisasjoner og frikirker vil kunne­ ­identifisere seg med Lausanne-bevegelsen, mens Den norske kirke hører hjemme i Kirkenes ­Verdensråd.

KV, som er den klart største økumeniske­ aktøren på protestantisk side, har blitt kritisert for å operere med en svekket evangelisk forankring og betoning, mens Lausanne-bevegelsen har blitt kritisert for å mangle en tilstrekkelig helhetlig misjonsforståelse. Men gjennom de senere årene har bevegelsene nærmet seg hverandre.

Dermed kunne Bård Rebbestad Løkken sitere fra Lausanne-bevegelsens Cape Town-erklæring fra 2010, hvor det i et avsnitt om forvalteransvaret heter at «Vi kan derfor ikke elske Gud og samtidig misbruke det som hører Kristus til.»

Vitenskapelig forskning har det ved seg at den alltid er underveis. Derfor bør vi alltid møte forskning med et kritisk og årvåkent blikk. Det er ikke gitt at det vi i dag regner som sikker kunnskap, vil fremstå på samme måten i morgen.

På den annen side har også vitenskapelig forskning det ved seg at den søker å operere med etterprøvbare argumenter. Det er altså ikke tilstrekkelig å formulere tydelige meninger, man må også så langt det lar seg gjøre vise hvordan man underbygger sine vurderinger.

Hvor mye av klimaendringene som kan forklares med menneskelig aktivitet, er neppe et spørsmål vi kan regne med å finne et enkelt eller entydig svar på i overskuelig fremtid.

Men dette må ikke forstås som en blankofullmakt til klimalikegyldighet. ­Særlig ikke blant kristne som vil kalle seg bibeltro. Snarere skulle disse være blant de første til å erkjenne at vi mennesker bærer med oss krefter som kan være destruktive både for individ og samfunn.

Det vi i dag kaller forvalteransvaret har sitt ­utspring i Guds ord til Adam og Eva i 1. Mosebok: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» Det er et allment godt ideal at vi bør leve slik at barna våre får bedre betingelser enn dem vi selv hadde.

Det utfordrer oss når det ­gjelder hvordan vi bruker pengene og tiden vår. Det ut­fordrer oss til å ikke bare tenke på oss selv, men også på vår neste. Dette skulle være en integrert del av det å være en Jesu etterfølger.