«Aftenpostens artikkel om Erik
...
«Aftenpostens artikkel om Erik Lunde (bildet) fungerer som en vaksine mot mismot». Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
leder
Kraften i de små ting
Del
Den som tror slaget er tapt fordi om man er få, har ikke skjønt Bibelens budskap om kraften i de små ting

KrF sliter tungt i hovedstaden. Stusselige 1,7 prosent er fasit etter kommunevalget. Det er så vidt de redder sitt eneste mandat i bystyret. Resultatet er ikke overraskende.

De siste tiårene har det gått jevnt unnabakke for partiet i Oslo. Også i de to foregående periodene har KrF kun hatt én person i bystyret. 2007 var siste gang de fikk to. 1999 var siste gang de fikk tre.

Man kan bli mismodig av mindre, men mismot fører ingen steds hen. Også én person kan sette dype spor. Det var dette vi ble minnet om i Oslo bystyre i forrige uke, der KrFs ene representant, Erik Lunde, fikk takk for innsatsen etter åtte år. Han skal flytte og stilte ikke til gjenvalg. I seg selv var dette ikke oppsiktsvekkende.

Folk som flytter blir takket av hele tiden. Men det er mer i denne historien. Aftenposten skriver om hvordan representanter for de ulike partiene etter tur gikk på talerstolen og takket Erik Lunde, både som menneske og for hans innsats.

Ordfører Marianne Borgen (SV) takket ham for å ha reist respekten for menneskeverdet. «Du er en helstøpt politiker og et helstøpt menneske», sa Borgen. «Du har gitt politikken et menneskelig ansikt», sa Frode Jakobsen (Ap).

Også fra Høyre, Rødt, MDG og Frp høstet Lunde rosende ord da han på sitt siste bystyremøte klarte å samle enstemmig oppslutning om sitt forslag om å reise et minnesmerke over porjamos, nazistenes folkemord mot romfolket.

I et stadig mer sekularisert Norge opplever kristenfolket ofte å være på vikende front. Man opplever at mange piler peker feil vei. I en slik situasjon er det lett å bli overveldet av mismot og fristende å velge isolasjon som strategi. Aftenpostens artikkel om Erik Lunde fungerer som en vaksine mot mismot. Den viser at man kan sette tydelige fotavtrykk, selv når man er få – ja, selv når man bare er én.

I forrige uke ble det også arrangert Link i Oslo. Dette er den årlige konferansen til Norme (Norsk råd for evangelisering og misjon). Her talte professor Martin Accad fra Libanon om Bibelens kraftfulle metaforer om de små ting.

Også dét er medisin mot mismot. Metaforene om at vi som kristne skal være lys og salt i verden, om surdeig som gjennomsyrer alt melet og det knøttlille sennepsfrøet som kan bli en stor busk, skulle være kjent for de fleste. «Metaforene gjør oss oppmerksomme på at vi er små, men i vår litenhet kan vi ha stor innflytelse», sa Accad.

I Midtøsten tapte kirken majoriteten raskt etter islams inntog på 600-tallet. «Noen opplever dette som en katastrofe. Andre mener vi ble brakt tilbake til vårt opprinnelige kall», sa Accad, som mener kirkene i hans region har gjort verdifulle erfaringer som kirkene i Vesten kan lære av i en etter-kristen kultur.

Det er ikke et mål i selv å være liten. Visst bør både kirker og kristne politikere arbeide for å få større oppslutning. Men den som tror slaget er tapt fordi om man er få, har ikke skjønt Bibelens budskap om kraften i de små ting.

«Få, om noen politiker i bystyret høster så stor anerkjennelse på tvers av det politiske spekteret som ham», lyder Aftenposten-journalistens oppsummering av Erik Lunde. Ikke verst attest for en mann som har tilbrakt åtte år som partiets eneste representant i Oslo bystyre.

leder,debatt,lederartikkel,krf,kristelig folkeparti,politikk,oslo,erik lunde,frode jakobsen,marianne borgen,martin accad