Morgendagen i Dagen

I går var det nøyaktig 100 år siden den første utgaven av Dagen kom ut. Som en markering av dette, trykte vi lederartikkelen fra denne avisen på nytt. Det er bemerkelsesverdig hvor godt denne teksten fra 1919 står seg i 2019.

Grunnleggerne av denne avisen hadde en forankring i noe tidløst og slitesterkt - og de var realistiske og fremsynte.

Kristne aviser som kommer ut flere ganger i uken, er noe vi er blitt vant med å ta for gitt i Skandinavia. I Norge har vi to slike. Det samme har de i Sverige. I Danmark har de én, men Kristeligt Dagblad er til gjengjeld den eldste og største og har kommet ut helt siden 1896. Også i Nederland finnes det kristne dagsaviser. Men ellers er fenomenet fremmed for de fleste. Ikke en gang i USA finnes det en kristen dagsavis i vår forstand, selv om det finnes en rekke kristne nyhetsmedier.

På en måte er det paradoksalt at de kristne mediene står så sterkt i de skandinaviske landene. Disse er jo regnet som noen av de mest sekulariserte i hele verden. Samtidig vitner det om at vi har sterke kristne tradisjoner, og våkne kristne ledere forsto at disse var kommet under et nytt press med det moderne gjennombrudd.

Det var behov for noe som var «organ og tolk for alt det i vort folk som, som vil arbeide for sand kristentro og kristent liv og bygge det ædle og gode op i vort folk», som det het i Dagens første lederartikkel.

Var det behov for dette i 1919, er behovet ikke mindre i 2019. For oss som jobber i denne avisen kan betydningen av at kristne mennesker har syn for Dagen, naturligvis ha et element av egeninteresse. Det sikrer oss et levebrød og et interessant arbeid. Men vi ser større på Dagens rolle enn som så.

Vi mener behovet for å «kristne tanken», som vår mangeårige sjefredaktør Arthur Berg uttrykte det, er mer påtrengende enn det noen gang har vært. Vi lever under et sekulært og pluralistisk trykk som driver oss bort fra en klassisk kristen og bibelsk basert forståelse av livet.

Dagens grunnleggere innså at det ville være mange meninger om hvordan oppgaven med å lage en kristen avis «burde gripes og gjennomføres». Derfor oppfordret de til å ha hovedsaken i fokus. De la ikke skjul på at oppgaven var stor og krevende, og ba derfor om overbærenhet.

Denne ydmyke henstillingen kjenner vi oss igjen i fortsatt. Selv om mange har lagt ned en stor innsats for å bygge opp Dagen gjennom de hundre årene som er gått, er vi stadig en liten redaksjon med begrensede ressurser. Vi rekker ikke over alt vi skulle skrevet om, og vi er ikke feilfrie. Derfor er vi avhengige av lesere og støttespillere som har tro på og ser behov for prosjektet. Samtidig er det sunt for oss å bli utfordret når noen mener vi kunne gjort en bedre jobb. Bare slik kan vi utvikle oss.

Vi mener at grunnleggerne var fremsynte da de understreket at Dagen måtte være upartisk. Det er ikke en avis for noen bestemte organisasjoner eller særinteresser, men skal være forpliktet på troskap mot Bibelen.

At kristne fra forskjellige trossamfunn og organisasjoner kan stå sammen om Dagen, tror vi er til gjensidig inspirasjon og nytte. Til slutt vil vi gjenta oppfordringen fra 1919 om å slå ring om avisen i bønn. Uten Guds nåde og velsignelse har Dagen ingen framtid. Men med Guds nåde og velsignelse tror vi Dagen har en viktig rolle fremover.