Pressefrihet under press

Når pressefriheten undergraves, er dette både et symptom på og en årsak til at demokratiet svekkes.

Nylig ble en journalist arrestert i Dohuk i Nord-Irak. Han hadde skrevet en artikkel der han ba kurdiske myndigheter gjøre mer for å beskytte assyriske fornminne-funn. Dét var nok til at han hisset på seg lokale kultur-myndigheter, for oldtidsgjenstander som blir gravd fram fra jorda er sensitivt i områder der man er uenige om retten til landområder. Journalisten ble anmeldt og måtte sitte tre dager bak lås og slå, før han ble løslatt mot kausjon.

Ikke den mest dramatiske saken, kanskje, men talende nok, for uavhengige journalister i irakisk Kurdistan lever under press. Og ikke bare der: Pressefriheten er blitt innskrenket i hele verden de siste ti årene. Dette kommer frem i en rapport om pressefrihet fra organisasjonen Freedom House.

Ikke uventet går utviklingen feil vei i en rekke autoritære regimer. Uavhengige journalister har jo aldri stått høyt i kurs hos autoritære myndigheter. Det ser vi blant annet i Myanmar, der to Reuters-journalister nylig ble løslatt etter 511 dager i fengsel - etter å ha dekket regjeringsstyrkenes massakre på rohingya-muslimer. Så peker da også Freedom House på Midtøsten, Nord-Afrika og deler av Asia som særlig bekymringsfulle områder.

En annen organisasjon som også jobber med pressefrihet er Reportere uten grenser. Også de er bekymret for utviklingen i Asia og advarte tidligere i vår særlig mot Kina, som utvider sin kontroll over medier langt ut over egne grenser. Organisasjonen mener dette er en trussel mot den globale pressefriheten.

Så kan vi tenke at dette er langt borte, og at det ikke angår oss. Men det som gjør årsrapporten om pressefrihet fra Freedom House særlig urovekkende, er at utviklingen går feil vei også i flere demokratiske land.

Ikke fordi journalister blir kastet i fengsel, men fordi myndigheter favoriserer vennligsinnede medier, støtter oppkjøp som truer mediemangfoldet og bruker økonomisk press og sverting av journalister som metoder for å dempe brysomme stemmer. Utviklingen går hånd i hånd med fremveksten av høyre-populisme i Europa. Det er en svært urovekkende trend. Ungarn og Serbia er blant land som nevnes som bekymringsfulle.

Norge ligger på topp i rangeringen av pressefrihet. Som journalister og redaktører i Dagen kan vi trygt skrive det vi mener er sant og rett, uten å bekymre oss verken for personlig økonomi eller liv og sikkerhet. Det er et fantastisk gode, men betyr også at vi har et stort ansvar, både i prioriteringen av saker og for å holde presseetikken høyt i hevd.

Tilsvarende hviler det et stort ansvar på norske myndigheter å tale pressfrihetens og utsatte journalisters sak i møte med andre lands ledere.

Når pressefriheten undergraves, er dette både et symptom på og en årsak til at demokratiet svekkes. Det er dette som gjør tallene fra Freedom House så bekymringsfulle. For pressefriheten og demokrati henger uløselig sammen. Frie og uavhengige medier holder befolkningen informert og lederne ansvarlige.

Dette er like avgjørende for å bygge sterke og robuste demokratier som frie og rettferdige valg. For uten frie medier, er det ikke mulig for borgerne å gjøre gode og kvalifiserte vurderinger når de skal legge stemmesedlene i valgurnene.