Mer fra Bibelen på prekestolen

Vi må søke inn i Bibelens egne fortellinger og forestillinger hvis vi skal kunne gi mennesker noe som er av evighetsverdi.

I forkynnelsen er det blitt mer tale om prestasjonskultur og konkurransesamfunn og mindre om det evige liv. Det er en av konklusjonene i en ny dansk rapport som blir omtalt i Kristeligt Dagblad.

Rapporten reflekterer tendenser i den danske Folkekirken, men har likevel aktualitet også i Norge. Det gjelder trolig både i Den norske kirke og i andre kirkesamfunn.

Sekulariseringen gjør at den kristne kirkes talspersoner ikke har de samme rammebetingelsene som tidligere. Folk flest vet mindre om Bibelen og kristen tro enn det som var vanlig for noen tiår siden.

Som det heter i en vits om en mann som var ny i troen og tok ordet på et kristent vitnemøte: «Jeg vet ikke om det står i Det gamle eller Det nye testamente, men det var i alle fall Paulus som sa det: Du skal få en dag i mårå».

Slikt kan vi smile av. Men først og fremst er mangel på kristen kunnskap og kristne forestillinger en alvorlig utfordring.

For å komme i kontakt med mennesker er det nærliggende å ta utgangspunkt i deres situasjon. I Dagen sist fredag utfordret vi en teolog og en filosofistudent til å bruke Paulus´ tale til Atens filosofer i Apostelgjerningene som en øvelse i å lytte seg inn i egen samtid. På dette grunnlaget kunne de formulere en «oppdatert» versjon av hvordan en slik tale kunne lyde i dag.

I evangeliene leser vi også at Jesus lyttet til mennesker og formidlet på en måte som var tilpasset deres situasjon. Den engelske evangelikale teologen John Stott brukte uttrykket «dobbel lytting».

På den ene siden må vi lytte til samtiden for å forstå virkeligheten mennesker lever i. På den andre siden må vi lytte til Bibelen som autoritet for å vite hva som er sant om Gud, mennesket og verden.

Vi må aldri glemme at kirken har en større oppgave enn å være en terapeutisk eller kulturell formidler. En tenker for smått om oppdraget hvis en nøyer seg med å være til trøst, glede og oppmuntring på et rent menneskelig nivå. Forkynnelsen har først og fremst som siktemål å gi mennesker et møte med den levende Gud.

Det kan skje når evangeliet om Jesus Kristus står i sentrum for formidlingen. Den må bygge på tillit til Bibelen og forventning om at Den Hellige Ånd kan gjøre budskapet levende også i dag.

Alt Guds ord vil opp på prekestolen, poengterte reformatoren Martin Luther. Apostelen Paulus la vekt på at han forkynte «hele Guds råd». Langs de samme linjene bør vi fortsatt tenke.

Det er påminnelse vi tror er nyttig både for forkynnere og for tilhørere. Vår egen innsikt, kreativitet og formidling kommer til kort. Vi må søke inn i Bibelens egne fortellinger og forestillinger hvis vi skal kunne gi mennesker noe som er av evighetsverdi. Og selv om det kan være viktig å gi svar på menneskers spørsmål, er det også viktig å få mennesker til å stille de rette spørsmålene. Det skjer ikke automatisk.

Skolen og allmennkulturen gir ikke lenger samme grad av drahjelp for å bli kjent med Bibelen. Samtidig bombarderes vi med stadig mer informasjon. Det gjør at evnene og viljen til å fordype seg i det som virker kjedelig eller lite livsnært blir svekket.

En bibelforankret forkynnelse bør ledsages av personlig bibellesning og gjerne samtale i bibelgrupper. Da kan vi erfare at Bibelen åpner seg for oss - og viser oss tilværelsens viktigste sannheter.