Å formidle troen i praksis når ord ikke lenger gjør inntrykk

I en tid da «post-sannhet» og «fake news» er blitt viktige begreper, og selvopptatthet og kynisme har bedre kår enn selvoppofrelse og idealisme, er kristne kalt til å gå mot strømmen.

«Ord gjør ikke inntrykk på folk lenger; det er praksis, troverdighet i handling som betyr noe. Handlingene blir enten en strek over eller en strek under det vi sier. Vi er så utrolig introverte i våre menigheter, mens behovene omkring oss for omsorg, noen som bryr seg, bare vokser hele tiden».

Det sa Rolf Ekenes, avtroppende tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK), i Dagen på fredag. Flymekanikeren og teologen har en på mange måter spesielt interessant erfaring og bakgrunn for å uttale seg om nettopp dette.

I intervjuet fortalte han åpenhjertig om hvordan han mente kirkesamfunnet i hans barndom var preget av en innadvendt og lovisk kristendomsform. Selv om han for egen del opplevde kristentroen som et lyst og positivt element, ser han i ettertid at mange fikk med seg en bagasje som ikke bare var god.

Etter en åndelig fornyelse i militæret og teologiutdannelse valgte han imidlertid ikke å bryte med kirkesamfunnet, men heller utfordre til å løfte blikket. Sammen med kona Beate ble han blant de første fra DELK som ble sendt ut til misjonstjeneste utenfor Norges grenser.

Spesielt sterkt er det å lese om hvordan familien både ble bevart i både troen og fortsatte i tjenesten etter at datteren Maria (5) omkom i en flyulykke på Madagaskar i 1989.

To tiår etter at de reiste til Madagaskar, kom de tilbake til et kirkesamfunn der engasjementet for misjon og diakoni nå var blitt sterkt og levende hos mange.

Rolf Ekenes ble også etter hvert leder for Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme). Den stillingen var det nok kort tid tidligere få som hadde sett for seg at en prest fra DELK kom til å fylle.

Ekenes representerer en kombinasjon av bibelsk begrunnet trygghet på eget ståsted, felleskristen åpenhet og misjonalt engasjement som gjør det vel verdt å lytte til hva han har på hjertet.

Hør også siste episode av Dagens podkast Tore & Tarjei som blant annet handler om dette:

Han poengterer at kristentroen ikke er noe vi selv skal få til, men først og fremst å ta imot det Jesus Kristus har gitt oss gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse. Troen er en gave, ikke en prestasjon. Evangeliet handler om Guds ufattelige og ufortjente nåde og kjærlighet til syndige og fortapte mennesker, som vi alle er i oss selv.

Samtidig vil en levende kristen naturlig drive oss til å elske og tjene vår neste. Våre medmenneskers behov - sosialt, økonomisk og åndelig - er ikke noe vi kan stille oss likegyldige til.

Vi har selv erfart Guds kjærlighet, og vi har fått vite at han vil vi skal gi den videre til andre. Guds gode gaver, enten de gjelder dette livet eller evangeliet om evig liv, er ikke noe vi skal holde for oss selv. Troen er «skapt for å deles», for å låne slagordet som er blitt brukt for en sjokolade.

I en tid da «post-sannhet» og «fake news» er blitt viktige begreper, og selvopptatthet og kynisme har bedre kår enn selvoppofrelse og idealisme, er kristne kalt til å gå mot strømmen. Vi trenger inderlig en fornyelse som begynner med at evangeliet blir større og mer levende for oss.

Det er lett å bli motløs i møte med piler som peker feil vei for kristen virksomhet. Men Gud er den samme. Og oppdraget om å vinne disipler, står ved lag. Mulighetene er ganske sikkert langt større enn vi frykter når vi ser oss blinde på det som går feil vei. La oss be Gud om hjelp til å leve liv som streker under ordene våre.