Terroren på Sri Lanka

Terroren svekket ikke påsken budskap. Tvert i mot. Håper levet.

Vi bor i et land der vi trygt kan gå i kirken. Det er ingen selvfølge. På Sri Lanka var kirkegjengerne ikke trygge denne påsken. Det var med sjokk og forferdelse vi våknet til nyheten om at tre kirker og fire hoteller var angrepet på Sri Lanka påskemorgen.

Angrepet var massivt. Dødstallene voldsomme. På kirkens største høytidsdag ble gleden byttet med gråt. Mennesker som hadde vært pyntet til fest det ene øyeblikket, lå blodige på bakken det neste.

Folk som hadde forberedt en glad dag sammen med sine kjære, kastet seg på telefonen og ringte i panikk rundt for å sjekke om venner og familie var i live. Mange fikk ikke det svaret de håpet på. Mandag lå det stadig stigende antallet døde på 290. Antallet sårede var da 500.

Funn av flere udetonerte bomber viser at tragedien kunne ha blitt enda mye verre.

Enda en gang slår terroren til i kirkens høytider. De som står bak vet inderlig vel at det er da de kan gjøres mest skade. Det er da man kan spre mest frykt; når man angriper i det kirkene er fulle av mennesker på årets største festdager.

For det er dette som er terrorens mål: Å ødelegge, splitte og spre frykt.

Det finnes land der kristne vet at de tar en risiko når de går til kirke i de største høytidene. De har smertelig fått kjenne at de som vil dem ondt, rammer på disse dagene da mange kommer sammen for å feire troen. Egypt har vært et slikt land. Pakistan likeså. Og Nigeria, Indonesia, Irak og Syria. Men ikke Sri Lanka. Derfor kommer angrepet 1. påskedag så overraskende.

Sri Lanka har vært et relativt stabilt samfunn de siste ti årene, siden borgerkrigens slutt. Helt uten religiøse spenninger har det likevel ikke vært.

Militante, nasjonalistiske buddhister har over lang tid trakassert landets minoriteter, både muslimer og kristne. Myndighetene kritiseres fordi løfter om beskyttelse ofte bare har vært tomme ord. Minoritetene føler seg sårbare.

Nylig ble en metodistkirke nord i landet angrepet. VG er blant dem som påpeker at forfølgelsen av kristne øker i regionen. Og denne forfølgelsen er det ikke bare nasjonalistiske buddhister som står bak.

Da myndighetene noen dager før terrorangrepet sendte ut varsel om risiko for selvmordsangrep fra en lokal, radikal islamistgruppe, ble nettopp faren for angrep mot kirker nevnt. Regjeringen bekreftet mandag at denne islamistgruppen er mistenkt for terroren.

Terroren ødela påskefeiringen på Sri Lanka. Den rystet samfunnet og kastet hundrevis av familier ut i dyp sorg. Det kan se ut som om terroristene vant, fordi de brakte så mye død den dagen da kirken feiret livet.

Men terroren svekket ikke påskens budskap. Tvert i mot. Håpet lever. Vi ser det i alle dem som strømmer til sykehusene for å gi blod, i dem som nekter å dele bilder og spekulasjoner på nett, for ikke å bidra til splittelse og hat, og i dem som maner til tilgivelse og forsoning.

Men mest av alt lever håpet gjennom påskebudskapet. For nettopp på denne dagen da bombene smalt på Sri Lanka, feiret vi at Jesus har seiret over dødskreftene en gang for alle.

Det kristne håpet trumfer all terror og alle selvmordsbombere.