ELITE: Arendalsuka får kritikk for å være et elitearrangement. Her kommunalminister Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Ikke forstyrr lobbyistene

Det er som kjent ingen skam å snu. Men selv om Arendalsuka nå har ombestemt seg og likevel vil tillate bønn og misjon under årets festival, så har de uansett grunn til å skamme seg.

De må tenke nøye over hvordan i all verden de har kommet på tanken om å sensurere religiøse budskap. Og så bør de ta et oppgjør med den elitetenkningen som preger Arendalsuka og som dette antimisjonsvedtaket er enda et uttrykk for.

Det var tidlig i forrige uke at leder for Arendalsuka-rådet, Robert Cornels Nordli fra Arbeiderpartiet, fortalte NRK at de hadde bestemt at det skulle bli forbudt å bedrive det han kalte «religiøs misjonering» under året utgave av Arendalsuka. Grunnen var erfaringer rådet hadde gjort seg under fjorårets arrangement.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var opplesning av religiøse skrifter og bønnemøter. Det ønsker vi ikke, sa Robert Cornels Nordli som til daglig er ordfører i Arendal.

Reaksjonene lot naturlig nok ikke vente på seg, særlig fra kristenfolket på Sørlandet. Leder for Kristiansand KrF, Viggo Lutcherath, mente til og med at Arendal med dette antimisjonsvedtaket plasserte seg i selskap med Nord-Korea og Saudi-Arabia.

Med svenske Almedalsveckan som forbilde har Arendalsuka på kort tid vokst til å bli Norges største festival om politikk og samfunn. En uke i august samler det politiske Norge og landets organisasjonsliv seg i den blide sørlandsbyen for å debattere og utveksle meninger.

Slik skal det i hvert fall være i teorien. Men de siste par årene har de kritiske stemmene mot arrangementet blitt stadig tydeligere. Arendalsuka har blitt et gedigent dansegulv for eliten, lyder kritikken.

Mange mener at det er kommunikasjonsbyråene og de pengesterke aktørene som i for stor grad preger festivalen. De investerer store summer i sitt nærvær på Arendalsuka for å påvirke politikere og makthavere mest mulig med betalte budskap på vegne av sine klienter.

I fjor kalte Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, Arendalsuka for en «lobbyfest». Han prioriterte å møte velgere rundt om i landet i stedet for å bruke mye tid på festivalen.

Vi ser det opprinnelige sensurvedtaket mot religiøse budskap som et uttrykk for den samme eliteholdningen. Arendalsuka er tydeligvis for fin til å tillate bønn og misjon å være en del av festivalens samlede uttrykk.

De høyt gasjerte lobbyistene og spinndoktorene må for all del ikke forstyrres av et gudsord eller et aldri så lite fadervår. Tenk om disse distingverte menneskene i smart drakt eller kledelig dress skulle oppleve å få en brosjyre med kristent innhold stukket i neven.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De må jo ikke distraheres i sitt viktige samfunnsnyttige virke der de mot fet betaling og raus diettgodtgjørelse arbeider for å fremme sine ofte hemmelige oppdragsgiveres agenda.

I en festival der det er kapitalmakten og eliten som råder grunnen, passer folkelige religiøse budskap selvfølgelig ikke inn. Det er det budskapet Arendalsuka har formidlet den siste uken.