Historisk og krevende

På bioteknologiområdet har KrFs forhandlere rett og slett gjort et imponerende arbeid og fått til mer enn mange hadde turt å håpe på.

Torsdagens fremforhandlede og godkjente regjeringsplattform er en stor personlig triumf for Erna Solberg. Statsministeren har holdt fast på troen på at det var mulig å etablere et samarbeid mellom krefter som det tidvis så helt umulig ut å forene

Mens debatten handlet om imamer som blir sleiket oppover ryggen, angivelig av KrFs leder, og mange andre ikke akkurat samarbeidsfremmende temaer, har Solberg hele tiden bare fortsatt å smile. Hennes mantra har vært at Høyre gjerne vil være med å danne en regjering der alle de fire ikke-sosialistiske partiene deltar.

Nå har hun nådd målet sitt og samtidig skrevet historie. Den første borgerlige flertallsregjeringen siden Kåre Willoch mistet sitt flertall ved stortingsvalget helt tilbake i 1985, er et faktum.

Det er også historisk at KrF og Frp setter seg sammen rundt Kongens bord. Det var det ikke mange som trodde på, bare for et halvt år siden.

På en dag som denne vil vi også i all beskjedenhet nevne at denne firepartiregjeringen er en konstellasjon som Dagen har argumentert for på lederplass i flere år. Vi har som kjent vært tilhengere av et bredest mulig ikke-sosialistisk samarbeid. Derfor registrerer vi naturlig nok enigheten på borgerlig side med tilfredshet.

Samtidig har det vært en svært krevende vei frem til denne regjeringsplattformen. Særlig for KrF. Det nærmest sjokker­ende jevne avstemmingsresultatet på landsstyremøtet, er et klart vitnesbyrd om det.

Regjeringsplattformen ble godkjent med 19 mot 17 KrF-stemmer. Man trenger dermed ikke være profet for å spå at det fortsatt vil bli tøffe tider i KrF.

Den nye bølgen av utmeldinger peker i samme retning. At en profil som Odd Anders With ikke lenger vil være medlem, er nok særlig smertefullt. Det er alvorlig når til og med en tidligere nestleder slår fast at KrF ikke lenger er hans parti.

At det ikke var mulig å få endret abortlovens paragraf 2c, vil også bli brukt mot Kjell Ingolf Ropstad fra den røde siden i partiet. Der finnes det folk som nå vil hevde at de er lurt. De mener at denne saken ble brukt på en utilbørlig måte av den sannsynlige neste KrF-lederen for å skape det knappe blå flertallet.

Men det er viktig å huske at Ropstad jo ikke kommer tomhendt tilbake fra regjeringsforhandlingene, heller ikke når det gjelder det betente temaet abort. For det første har han løftet abortdebatten på en måte som ikke har skjedd her i ­landet på mange år. Det er i seg selv en seier i det rådende debattklimaet.

Så har KrF også fått gjennomslag for forbud mot selv­bestemt tvillingabort. Men den seieren som kanskje vil bety mest på dette området, er den vetoretten KrF har skaffet seg når det gjelder ny utvikling på bioteknologiområdet.

Der har forhandlerne rett og slett gjort et imponerende arbeid og fått til mer enn mange hadde turt å håpe på. Så lenge KrF ­sitter i regjering blir ikke eggdonasjon og assistert befrukting av enslige innført i Norge. Det er kanskje den mest substansielle seieren KrF har fått på livsvern-feltet.

Det er altså et dypt splittet parti som nå går inn i Solberg-regjeringen. Men kanskje ligger det også muligheter til å skape entusiasme og ny vekst nettopp i regjeringsdeltagelsen­.

Nå er en over 13 år lang politisk ørkenvandring, også kalt ­opposisjonstilværelse, over for Kristelig Folkeparti. I regjering får partiet mulighet til å vise frem det mannskapet de har.

De vil antagelig få tre statsråder og enda flere statssekretærer og politiske rådgivere. En hel generasjon KrFU-ere har vært utestengt fra muligheten til å gå Norges beste politikerskole, som en jobb i regjeringsapparatet jo er. Men nå får de den sjansen.

I regjering kan partiet også ta eierskap til politikkområder på en måte som man er helt sjanseløs på i opposisjon. Vi vil for eksempel tro at et Barne- og familiedepartement står høyt på KrFs ønskeliste.

De vil nok gjerne følge den ­omfattende barnereformen, som de fikk gjennomslag for i regjeringsforhandlingene, helt i mål. Det samme gjelder bistands- og utviklingsfeltet, der partiet også vant betydelige seiere på ­Granavolden.

Den konstituerte partilederen Olaug Bollestad og den fremtidige lederen Kjell Ingolf Ropstad har en krevende ­oppgave foran seg. Men umulig, det er den ikke.