Koronatid og «rally ’round the flag »

Alt ble brått snudd 
på hodet, og det 
som i går var trygt, 
føltes plutselig ikke trygt lenger.

Visste du at kriger og kriser ofte gjør statsoverhoder mer populære?

Gjentatte forskningsfunn viser at statsoverhoder ofte har en relativt kortlevd oppsving på meningsmålingene rett i etterkant av en signifikant ekstern hendelse, som krig eller store kriser. I forskning har fenomenet blitt kalt «rally ´round the flag».

Et godt eksempel er George Bush jr. som var president i USA 2001 til 2009. Bush var i utgangspunktet ikke en spesielt populær president, men han hadde tre tidspunkt hvor han gjorde det svært godt på meningsmålingene.

Disse tidspunktene samsvarer med tiden rett etter 11. september, da Saddam Hussein ble tatt og da USA invaderte Irak.

Nå står vi midt oppe i det de fleste vil være enige i er en krisetid både nasjonalt og internasjonalt. Mange har uttrykt at koronatiden har opplevdes som et første møte med krigslignende tilstander, spesielt i tiden rett etter at samfunnet ble stengt ned.

Alt ble brått snudd på hodet, og det som i går var trygt, føltes plutselig ikke trygt lenger. Arbeidsforhold ble usikre, butikken føltes truende, og til og med samvær med nære og kjære ble forbundet med fare.

Midt i denne krisen har «rally ´round the flag» fenomenet slått kraftig inn. Jevnt over har verdens statsoverhoder blitt betydelig mer populære under krisen, og ledere som Macron, Merkel og vår egen Solberg har alle økt i popularitet.

Det som kanskje er spesielt interessant å legge merke til, er at ledere i land med svært høye dødstall også opplever økt popularitet. Dette gjelder både Italias statsminister Guiseppe Conte og Boris Johnson i UK.

Hvordan kan det ha seg at ledere plutselig blir mer populære, til og med når det virker som om de ikke gjør en god jobb?

En fullstendig årsaksforklaring er mye mer kompleks enn hva det er plass til her, men kanskje vi likevel kan forstå noe ved å se på hva psykologiforskning sier om autoritet og etterfølgelse.

Banebrytende kunnskap om feltet kom gjennom et eksperiment på 50-tallet, kalt Milgrameksperimentet. Milgram ville gjerne finne ut om en person virkelig ville skade en annen hvis personen fikk ordre om det.

Tilfeldige deltakere ble bedt av en autoritetsperson om å gi elektrisk sjokk til en person i rommet ved siden av. Mottakeren i det andre rommet var i virkeligheten en skuespiller, og latet som om de var i smerte av elektrosjokket.

Det viste seg at hele 65 prosent av deltakerne var villig til å gi personen i rommet ved siden av strøm på 450 volt (en potensielt dødelig dose), selv om personen åpenbart var i smerter.

Konklusjonen fra eksperimentet var at mennesker i overraskende stor grad er villige til å underordne seg en annens autoritet, til og med når det påfører et annet menneske smerte.

I perioder med stor grad av usikkerhet og frykt, nyter autoriteter høyere grad av tillit enn i en normalsituasjon. En går ut i fra at lederne har informasjon som en ikke selv besitter, og at de derfor vet best hvordan situasjonen bør håndteres. Et viktig poeng er at det ikke nødvendigvis er lederne som endrer lederstil i en krise, men at vi som følgere forandrer oss.

Når vi nå vet at vi mennesker har en tendens til å underlegge oss autoriteter og styresmakter i krevende tider, blir det dermed ekstra viktig å faktisk være kritisk til ledere under kriser. I disse sårbare periodene kan man ta valg og godta ting som man i en normalsituasjon ikke engang ville vurdert.

En interessant case var da vår egen regjeringen i mars ønsket å innføre en Koronalov. Denne loven hadde til hensikt å gjøre det lettere å vedta forskrifter raskt uten å gå via Stortinget, og den skulle i utgangspunktet vare i seks måneder. I begynnelsen var det overraskende få som protesterte.

Den første kritiske stemmen jeg hørte var ikke fra opposisjonen, men fra jussprofessor Graver. Han kalte Koronaloven for galskap. Ikke fordi han mistenkte regjeringen for å ha en skjult agenda, men fordi den kan gi «hjemmel for ting vi ikke har tenkt på».

Graver uttalte på Dagsnytt18 at «krisetider er lammende for oss alle, og det er dét som gjør slike fullmakter så farlige. Erfaringen viser, historisk også i Norge … at når folk opplever samfunnet som truet, står individets rettssikkerhet svakt».

Etter hvert var det flere som opplevde saken som prinsipielt problematisk, og Advokatforeningen beskrev deler av loven som grunnlovsstridig. Virksomhetsrommet for Koronaloven ble til slutt redusert fra seks til én måned.

Selv om ledere kan glede seg over god oppslutning nå, bør nok de fleste forberede seg på tøffere tider. Rally ´round the flag tendensen viser at populariteten ofte går betydelig ned i kjølvannet av krisen.

Churchill opplevde i sin tid nettopp dette. Han var en svært populær leder under 2. verdenskrig, men etter krigens slutt falt populariteten hans, og han ble snart oppfattet som gammeldags.

For når situasjonen roer seg kommer spørsmål, evalueringsprosesser og håndtering av krisens mer langsiktige konsekvenser. Da forandrer vi oss igjen som følgere og blir mer kritiske til autoriteter.