Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
frispark
Både mulighet og risiko med kunstig intelligens
Del
Til tross for at mange av oss knapt tenker over det, befinner vi oss midt i et av verdenshistoriens mest omfattende teknologiske overganger.

Her og nå åpnes nemlig sektor etter sektor for kunstig intelligens (AI), og resultatene hittil tyder på et nærmest uendelig utviklingspotensial.

AI kan brukes innen nesten alle teknikkområder. Vi snakker om roboter, sensorer, overvåkningsinstrumenter, våpen – til og med humanoider. Men AI dukker også opp i «mykere» sammenhenger, som sykepleie, design og offentlig service – ja, nær sagt over alt hvor intelligent teknikk kan skape bedre og/eller mer effektive systemer innen den aktuelle sektoren.

Et ofte omtalt eksempel på dette er bankvesenet. Selskapet Price WaterhouseCoopers har regnet ut at automatiseringen av ulike banktjenester om bare fem år kan erstatte to tredeler av arbeidsstyrken i denne sektoren.

Helt klart en følsom sak for bransjen! Men det er også et følsomt etisk spørsmål, for eksempel når AIs algoritmer kobles sammen med slikt som aksjekjøp og forsikringer. Enda mer når teknikken settes i system av gjerrige forretningsledelser eller totalitære regimer.

Dermed er vi også inne på AIs risiko. Foruten de mest åpenbare eksemplene, der ny teknikk benyttes til bedrageri og manipulasjon, finnes det en mindre håndgripelig problematikk knyttet til AIs nærvær i det offentlige rommet. Et av de verste eksemplene er den kinesiske statens program for ansiktsgjenkjenning.

Men mange av oss ville sannsynligvis reagert allerede om det viste seg at den vi nettopp snakket med på et sentralbord, og som både svarte og stilte spørsmål til oss, viste seg å være en velprogrammert robot.

For ikke å snakke om scenarioet der den samme teknikken blir til et redskap for organisert kriminalitet. De senere årene har vi mange ganger hørt om eldre som har blitt oppringt av personer som ville lure ut av dem opplysninger om innlogging eller betalingskort.

Tenk deg da en liga som med AI setter i system å ringe opp alle telefonnummer i den virtuelle telefonkatalogen, og med hjelp av en nøye programmert «telefonist» prøver å overtale dem som svarer til å oppgi økonomisk følsomme opplysninger!

I den siste utgaven av det svensk-norske tidsskriftet Theofilos velger redaksjonen å publisere to artikler om temaet AI, som begge har sitt utspring hos de amerikanske Sørstatsbaptistene.

I en innledende artikkel slår Jason Thacker, en av sjefene på kirkesamfunnets kommisjon for etikk og religiøs frihet, fast at kirken nå står overfor en unik mulighet til å «tale sannhets ord inn i et spørsmål som kan ha sanne og varige effekter på hvordan verktøy som AI blir fremstilt og benyttet i vår verden».

I en lengre artikkel presenteres deretter tolv punkter med mer prinsipielle uttalelser om emnet. Punktene innledes med å fastslå hva man mener er bra med den nye teknologien, for deretter å beskrive hva man ser som problematisk. På plussiden påtaler man slikt som det fine med menneskehetens evne til å finne opp ting, og betydningen av den senere tids vitenskapelige fremskritt – for eksempel der AI har blitt en del av det moderne helsevesenet.

Men på minussiden løfter man samtidig en advarende pekefinger mot hvordan teknologien kan bli stilt over det enkelte mennesket – ikke minst i relasjon til ulike sikkerhets- og integritetsspørsmål – og at all teknologi må reguleres av etikk og moral. Særlig stor risiko ser man innen en sektor som våpenindustrien. For ikke å snakke om den stadig større interessen for AI innen sexindustrien...

Kunstig intelligens er kommet for å bli, og kirken kan ikke gjøre noe for å endre det. I mangt og mye er teknologien dessuten noe en kan ønske velkommen. Men samtidig har vi full anledning til å lytte til rådet fra Sørstadsbaptistenes kommisjon for etikk og religiøs frihet: Nå er det tid for å være med og påvirke hvordan AI skal benyttes i årene som ligger foran oss!

frispark,debatt,olof edsinger,svenska evangeliska alliansen,kunstig intelligens