Om sjelen

Jeg vil her ta fram to kjente utsagn om sjelen. Det ene utsagnet er fra den kjente svenske forfatteren, Hjalmar Söderberg, og lyder slik: ‘Jeg tror på kjødets lyst og sjelens uhelbredelige ensomhet.’

Det andre utsagnet er fra Bibelen hvor Jesus sier følgende: ‘Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel’ Matt.16,26.

Selv om disse utsagnene er nokså ulike, har de også en viss likhet i det at sjelen i begge utsagnene står i fare for å få det vondt, komme dårlig ut.

Med sjelen forstår jeg da menneskets innerste vesen, personligheten - jeg’et, eller bevisstheten, om du vil.

Det er mange mennesker i verden, men det er bare en - 1- DEG: Din sjel. Og slik er det med oss alle: Vi er enkeltpersoner som har et helt bestemt uttrykk i en helt bestemt tidsperiode i denne verden. Et uttrykk der vi fra Skaperens hånd, også har fått ganske mye medbestemmelsesrett.

Kroppen er sjelens hus, så å si - men den er underlagt sjelens herredømme på mange områder.

At kroppen er forgjengelig, kan ingen benekte - men at sjelen er uforgjengelig, vil nok mange i vår kultur i dag bestride. Sikkert også Søderberg, som jo var kjent for sin motstand mot kristendommen.

Likevel erkjenner han altså her, at sjelen vil være ensom og ha det vondt i en kropp som bare styres av ‘kjødets lyst’. Og det er sannsynligvis personlig erfaring som ligger til grunn for dette utsagnet. Det er på en måte også ganske logisk. For hvis en virkelig tror at menneskets eksistens for evig og alltid er slutt ved graven, så blir det bare kropp igjen, som dertil skal forsøke å tyne så mye som mulig ut av den korte tiden den har til rådighet!

Utfra dette vil jeg komme med noen påstander: I en kultur hvor det meste dreier seg om kropp og hvor ‘kjødets lyst’ blir det viktige og det altoverskyggende, der har sjelene det vondt og lider! Noe vi vel også ser rundt oss hver eneste dag! Sjelen, jeg’et, deg som person, blir neglisjert og får ikke den verdien det (du) med rette har fått fra Skaperens hånd! Videre kan vi si at i en kultur som bare tror på det rent materielle - der blir sjelen nedskrevet til null og intet, mens en sterk og vakker kropp blir opphøyet og satt pris på. Dette ser vi også med all tydelighet i vår kultur i dag.

Men hvis det nå er slik som Bibelen sier, at din sjel IKKE kommer til å forsvinne sammen med kroppen når den en gang forsvinner - så er det jo egentlig sjelen din som er gullet i deg!

Tenk på det: Det er DU som person som er det mest verdifulle sett i evighetsperspektiv!

Jeg sier ikke med dette at helse og legemlig sunnhet ikke betyr noe, for det gjør det så klart. Men jeg ønsker å peke på at hver enkelt person har en unik verdi - at ingen kan erstatte nettopp deg! Og det uansett legemlig tilstand!

Tenk på hvor usannsynlig du og jeg er SOM PERSONER! Ikke som kropper, men som sjeler. For det er mange kropper i verden, men det er, og vil for alltid være bare en -1- DEG (og meg). For som personer er hver enkelt av oss HELT UNIK!

Når vi nå en gang er blitt til, så er det mildest talt et under, et mirakel! Og det er egentlig helt usannsynlig sett i forhold til en uendelighet i tid og rom!

Så jeg vil si at hvis du velger å tro at alt er slutt ved graven, og at du aldri vil komme inn i eksistensen igjen, så skal du huske på at det er MYE STØRRE SANNSYNLIGHET FOR at du vil finne deg selv igjen som et bevisst vesen og som en levende person, også der fremme et sted, siden du alt her og nå har vært til som en bevisst og levende person!

Derfor vil jeg si: Ta vare på din sjel fremfor alt! Mist den ikke, men gi den til en som satte den så høyt, at han gav ALT for å få tak i den! Med andre ord: Gi den til Jesus!

Se lignelsen om skatten i åkeren, og om perlen. Jesus er den mannen som solgte alt for å få tak i deg og meg! (Matt.13,44-46)

https://www.bible.com/no/bible/102/MAT.13.44-46.NB