En ANNEN Jesus?
Når særlig karismatiske-/pentecostale miljø i dag anklages for at de forkynner en annen Jesus og et annet evangelium, så mener jeg at de som gjør dette, begrunner dette feil.
For når de henviser til apostelen Paulus’ kamp mot judaistene - som jo gikk på at noen forsøkte å pålegge de første hedningekristne at de måtte omskjæres og holde Moseloven for å bli frelst - så var det jo dette da som var ET ANNET evangelium.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Altså, at de ikke bygget på frelsen og nåden i Jesus alene, men i tillegg måtte ha visse lovgjerninger. Se Galat.1,6 og 5,1-7
https://www.bible.com/no/bible/102/GAL.1.6.NB
https://www.bible.com/no/bible/102/GAL.5.1-7.NB
Vi skal prøve alt, og holde fast på det gode, som det står i 1.Tess.5,21. Så det er viktig. Så hvis noen i TILLEGG til Jesu frelsesverk alene, plusser på en mengde regler og bud som skal følges for å bli frelst - DA er det snakk om det ANNET EVANGELIUM av det slaget som apostelen Paulus advarte mot i 2.Kor.11 og Galat.1, mener jeg.
Troen kommer av forkynnelsen - forkynnelsen av ordet om korset (Rom.10,17; 1 Kor.1,18). Når vi som respons på dette sier JA til Jesus og tar imot ham som Herre og Frelser i vårt liv, da er vi frelst og på vei til himmelen. Dette er hva Guds ord viser oss, og vi gjør rett i alltid å bygge på Guds ord (Joh.1,12 og Rom.10,9). https://www.bible.com/no/bible/102/JHN.1.12.NB https://www.bible.com/no/bible/102/ROM.10.9.NB
Men hvordan den enkelte opplever dette, vil selvsagt alltid være en subjektiv sak fra person til person. Noen opplever dette veldig sterkt, mens andre kanskje ikke blir så mye følelsesmessig berørt med det samme. Og det viktige her er ikke det følelsesmessige i og for seg, men at en har sagt JA til Jesus i sitt hjerte og bekjenner ham som sin Herre og Frelser (Rom.10,9).
Men vi skal heller ikke være REDD FOR følelsesmessige utslag, og ingen kan egentlig gjøre seg til dommer over andres følelser og indre, rent subjektive opplevelser! Dette mener jeg også er viktig å ha klart for seg! Og når noen som blir bedt for i Jesu navn, IKKE KLARER å holde seg på beina, hvem er da du som dømmer både forbederen og den som faller? Skal ikke Gud få lov å gjøre som han vil i et møte?
Dermed er ikke sagt at ALLE uttrykk i et offentlig møte er like velkomne. Apostelen Paulus har noe om dette i 1.Kor. 14. Gud er ikke uordens Gud, som det står ( 1.Kor.14,33). Her er grøfter å gå i på begge (mange?) sider selvsagt, men kristne forsamlinger som er på offensiven MOT følelsesmessige og personlige uttrykk - blir som en konsekvens av dette lett både sterile, kalde og følelsesløse. Mer eller mindre bevisst legges da et press fra ledelsens side, om å holde tilbake følelsesmessige ytringer - noe som da helt klart vil hemme Guds Ånds frihet i forsamlingen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Altfor ofte ser jeg nå, at karismatiske kristne (helst i den grupperingen, ja) som TYDELIG bekjenner Jesus som sin Herre, ALLIKEVEL av andre kristne blir stemplet som villfarne og påvirket av en annen ånd! Jeg for min del blir skikkelig bedrøvet når jeg ser dette, og opplever det som både urettferdig og ubibelsk! For hva sier Bibelen? Jo, bl.a. dette: ‘Ingen kan si: Jesus er Herre! uten i Den Hellige Ånd’ (1.Kor.12,3)
https://www.bible.com/no/bible/102/1CO.12.3.NB
Det betyr bl.a. at kristne som ikke er redd for følelser og personlige uttrykk, og som samtidig tydelig bekjenner Jesus som sin Herre og Frelser - de er mine søsken i Herren, og på vei til himmelen!
Dermed har jeg ikke sagt at ALT som skjer i karismatiske sammenheng (eller innen andre grupperinger, for den del) er helt greit, men jeg forstår meg iallfall ikke på forkynnere som bruker mesteparten av sin tid, til å tale IMOT andre kristne! Og dette ofte mye mer enn de selv bruker på å vinne nye for Jesus. Ja, om de i hele tatt gjør det da.....
En annen Jesus? Enn om det er DEN VIRKELIGE JESUS, som de fleste kristne ikke kjenner så godt?
