Konspirasjonsteori eller realitet?

NAR-profetene utviklet en farlig, fordummende og helt uakseptabel form for politisk argumentasjon frem mot valget i 2020.

Jeg viser til intervju med meg i Dagen, om en artikkel jeg har skrevet om NAR-bevegelsen og Trump-profetismen, i tidsskriftet Theofilos. I etterkant hevdes at jeg utvikler en konspirasjonsteori.

NAR eksisterer ikke, hevder Andreas Nordli og Ole G. Jensen. Jeg ser meg dermed nødt til å levere noen argumenter, både for NAR bevegelsen eksistens, og for at det jeg har skrevet kan dokumenteres.

Det er ikke jeg som har oppfunnet NAR-betegnelsen. Den ble lansert av denne bevegelsens viktigste premissleverandør, C. P. Wagner i 1998. Ikke som betegnelse på en organisasjon, som Jensen feilaktig skriver, men som beskrivelse av en ny utvikling innen den karismatiske bevegelse.

Hensikten med å opprette denne betegnelsen var nettopp å generere en bevegelse. Betegnelsen er innarbeidet, for eksempel i Lausanne-bevegelsen, i internasjonal forskning og presse. Som bevegelse viser den seg ved at dens ledere står sammen om flere prosjekter, artikulerer ensartet eskatologi, utøver ensartet «profetisk» virksomhet, «mirakler» etc.

Av mange fellesprosjekter nevnes her artikkelsamlingen Invading Babylon (2013), utgitt av Bill Johnson og den senere Trump-profeten Lance Wallnau. Her er bidrag fra NAR- bevegelsens fremste ledere. De formidler felles oppfatninger om hvordan syv forskjellige sektorer i samfunnet skal «invaderes», slik at Guds rike kan opprettes på jorden.

Hovedformålet med min artikkel i Theofilos var å undersøke utviklingen av politiske profetier i NAR-bevegelsen, i tiden før og etter at Trump ble president i 2016. Når det hevdes at det jeg har skrevet om dette er konspiratorisk, impliseres det at jeg ikke har kilder for mine analyser. Det har jeg faktisk.

Som Dagen påpeker, resulterer et søk på Amazon i over 200 bøker om dette temaet. Svært mye ligger på Youtube og i andre medier.

I min undersøkelse kunne jeg bare ta for meg et representativt utvalg. For å danne meg et bilde av nevnte utvikling, behandlet jeg først to bøker av Johnny Enlow, skrevet i 2009 og 2010, altså, i god tid før Trump ble valgt. Hva «profeterte» så Enlow for over ti år siden?

Jo, at Gud meget snart skulle oppreise en «Elias generasjon», en hær av unge, spesielt åndsutrustede «Josef-kristne». De skulle bringe «revolution» som skulle gå over hele verden som en «Tsunami». De skulle være utrustet med guddommelig visdom.

Det skulle medføre at sekulære ledere ville gjøre dem til rådgivere i regjeringer, akademia, kulturliv etc., slik Josef ble rådgiver for farao. Enlows bok anbefales innledningsvis av ti sentrale ledere innen NAR-bevegelsen. Wagner selv, titulerer seg som presiding apostle (ledende apostel). Lou Engle anbefaler boken som profetisk «blueprint».

For å vise hva som skjer når Trump føres inn i denne profetvirksomheten, undersøkte jeg «The Trump Prophecies» av Mark Taylor. Deretter tre skrifter av Lance Wallnau. Sistnevnte er verdenskjent for sine profetier om at Trump var salvet av Gud til å være en moderne kong Kyros.

I en bok han gav ut like før valget i 2020, utvidet han disse profetiene, og hevdet at presidenter i land som Brasil, Georgia, Guatemala, Ungarn og Polen, også var salvet av Gud som Kyros-herskere. Hoved-essensen i disse profetiene ble likevel at USA, under ledelse av Trump og sammen med NAR-bevegelsen, skal re-kristne og reformere en rekke land, og opprette Guds rike før Jesus gjenkomst (ifølge Taylor 153 land). Det skulle begynne med USA, og dernest gå videre ut over verden.

Jeg mener at Wallnau og de andre NAR-profetene utviklet en farlig, fordummende og helt uakseptabel form for politisk argumentasjon frem mot valget i 2020. De viste unisont til at Gud hadde åpenbart for dem hvem som skulle være USAs president. Enkelte, for eksempel Kris Vallotton (Bethel Church), har etter mye om og men beklaget sine Trump-profetier etter valget.

Dessverre er ikke måten han gjorde det på, særlig tillitsvekkende. Jeg har ikke påstått at NAR er et hemmelig nettverk med skjulte anliggender. Vi har å gjøre med en bevegelse som er svært tydelig og proklammatorisk om hva de tror og vil. Norsk karismatikk har latt seg påvirke av den i årevis, gjennom en rekke personer som assosieres med den.

John Arnott, Heidi Baker, Bill Johnson, Randy Clark mm. Disse står for en ensartet polarisert virkelighetsoppfatning og eskatologi. De har ensartet syn på helbredelser, profetisk virksomhet, dødeoppvekkelser osv. Nettopp fordi de bringer det samme, har man åpnet dørene for dem, og latt seg påvirke av dem.

Nå hevdes imidlertid at den bevegelsen som alle disse representerer ikke eksisterer. Har man da over en tjueårs periode latt seg påvirke av en ikke eksisterende bevegelse? Hva forventer de som beskylder meg for å spre konspirasjonsteori? Skal jeg si at bøkene jeg leser, og bevegelsen disse påviselig genererer, ikke eksisterer?

I tilfelle må jeg stikke hodet i sanden og lukke øynene for realiteter. Det vil ikke jeg gjøre.

Verden har sett en rekke bevegelser som har proklamert sin tro, sine ideologier og mål i tilgjengelige dokumenter. Beskrivelser og analyser av disse kan ikke klassifiseres som konspirasjonsteorier. Man må vurdere og ta stilling til dem, ut fra hva de påviselig formidler. Dette gjelder også NAR og utviklingen innen denne bevegelsen.

Man bør ærlig innrømme at bevegelsen eksisterer, og bevisstgjøre seg sitt forhold til den. Det er på høy tid, nå når vi under Trumps presidentperiode har sett hva bevegelsens politiske profetisme kan føre til. Det holder ikke bare å si at disse profetiene var et feilspor.

Man bør forholde seg til de latente premissene for dem, slik disse har bygd seg opp i bevegelsens Dominion theology. Man bør etter min mening også ta avstand og advare.