Betydningen av Abraham-avtalen

Det utspiller seg et helt nytt scenario i Midtøsten som synes å gå det norske utenriksdepartementet og norske medier hus forbi. 

Det norske etablissementet virker så fastlåst i Oslo-paradigmet at de ikke greier å ta inn over seg at «land for fred»-tesen som ligger til grunn for Oslo har spilt fallitt.

Ikke bare er Oslo-avtalen fundert på krav til Israel som er helt urimelige og i strid med folkeretten, men historien har vist at Oslo-avtalen gav ikke fred, men mer terror.

Det må et nytt narrativ på plass, en ny innfallsvinkel som kan gi alle menneskene i Midtøsten et håp for fremtiden.

Det vannskillet ble etablert gjennom President Trump og teamet hans da de fikk på plass Abraham-avtalen, eller skal vi si Abraham-avtalene ettersom det ene landet etter det andre følger i sporet til Forente Arabiske Emirater (UAE) og Israel. Nøkkelen nå er Jordan.

Nylig var det to hendelser som viste at Jordan har svekket sin stilling. Kronprins Abdullah skulle 10. mars besøke Tempelhøyden i Jerusalem.

Da han kom til grensepasseringen ved Allenby-broen viste det seg at hans sikkerhetseskorte var langt større og tyngre rustet enn det som var avtalt. Israel ba han redusere sikkerhetsstyrken til forhåndsavtalt nivå, men kronprinsen avslo og returnerte til Amman.

Kong Abdullah II reagerte med raseri. Dagen etter skulle Netanyahu etter planen fly til Abu Dhabi via Amman med flyet til Kronprins Mohamed bin Zayed i UAE.

Jordan holdt igjen godkjennelsen av flightplanen for flyet og Netanyahu måtte kansellere reisen. Myndighetene i UAE kunngjorde likevel nyheten om at de vil investerer 10 milliarder USD i Israel.

Det er lenge siden araberlandenes møte i Khartoum med dere tre ganger nei til Israel, nå er det ja med hele seg.

I Abraham-avtalen ligger det nå åpning for Israelsk suverenitet over og normalisering av Judea og Samaria. Kong Abdullah har derimot truet med at en slik utvikling vil true fredsavtalen mellom Jordan og Israel.

En slik Jordansk negativitet til Abraham-avtalen kan gi dem en forkjærlighet i Europa, hos Biden-administrasjonen og i venstrevridde vestlige medier, men gjøre det vanskelig for dem i eget nabolag.

Det er en annen mulighet som kan være mer bærekraftig. Det er at Jordan følger Egypt og President al-Sissis eksempel og blir en konstruktiv part i Abraham-avtalen.

En slik vurdering vil kunne åpne vegen for økonomiske investeringer på begge sider av Jordan-elven og skape hundretusenvis av jobber i et fattig hashemittisk kongedømme til økonomisk velsignelse for jordanere, israelere og palestina-arabere i begge land.

Abdullah kan i likhet med Eriksen Søreide fortsette med blind støtte til et PLO som ikke har bidratt til noen løsning, men bare mer terror og lidelse for alle parter, eller han kan ta opp arven etter sin tippoldefar og far og erklære at Jordan er Palestina og at Palestina er Jordan.

Sistnevnte vil redde Jordansk økonomi og fremtid, vil bekrefte for palestina-araberne det avklarte folkerettslige hjemmet de trenger med en lys økonomisk fremtid, og vil gi Jordan en strategisk og nasjonal ny vitalitet.

I tillegg vil det fjerne ambisjonen om en tredje stat på ruinene av Israel, og Egypt vil kunne få i oppdrag å stabilisere Gaza.

Slik sett er Abraham-avtalen det viktigste fredsinitiativet i Midtøsten i moderne tid, og en kvalifisert grunn til å gi President Trump fredsprisen.