Kirkefellesskap på nye måter

Når nå det nye året ringes inn: La oss legge det som skiller oss igjen i våpenrommet. For Kristen-Norge trenger kanskje mer enn noensinne å fokusere på det som samler oss, og det er lyset som kom til jorden for 2020 år siden.

Jula er for så mange en vitamininnsprøytning for både troen og fellesskapet med andre – ikke minst kirkefellesskapet. Av mennesker som sitter alene i jula har tallet i år vært mangedoblet, og nå må mange også møte det nye året alene. Da er det lett å se ekstra mørkt på det i kontrast til den ellers så glade tid.

Og når klokkene ringer det nye året inn, kan lengselen etter fellesskapet føles ekstra vond – og da er det er godt å ha med seg det alle kristne har felles: Julas budskap om frelseren som kom til verden. Om vi sitter alene når klokka slår midnatt, er vi sammen i Jesus Kristus.

I hele historien har lyset i julebudskapet overlevd de mørkeste tider og klart å samle verdens kristne til bursdagsfeiring. Og jula kom i år også. Selv om vi ikke kunne sitte ved siden av hverandre rundt bordet og gå rundt juletreet i duften av granbar og julemat som vanlig, kom lyset seg inn likevel.

I hele høst har kirkene jobbet for at jula kan feires så normalt som mulig – smitteveiledere og retningslinjer er oppdatert gang på gang, og menighetene har utrettelig stått på og omdirigert og justert. Men det har tært på kreftene i takt med stadig kortere dager. Men nå har solen snudd, lyset returnerer – riktignok sakte, men sikkert – og er det noe vi står samlet om alle kristne så er det nettopp troen på at mørket ikke overvinner lyset som kom til verden for nå 2020 år siden.

Kirke-Norge har vært imponerende flinke til å gjøre dette gjennom hele året. Krisen har vist at kristen-Norge står sammen når det virkelig gjelder. I 2020 ble vi alle samlet under trusselen av en felles fiende i Covid-19. I hele år har kirker og menigheter funnet løsninger som finner frem til alle. Vi har måttet være kirke på nye måter, og kirkene har langt i fra vært mørklagt. Gjennom ulike initiativ har kirkene samarbeidet om tiltak og måter å nå frem på i andre kanaler – og sørget for å bevare fellesskapet.

Selv om jeg i glimtvis pessimisme har sett mørkt på årets feiring, har humøret hatt stigende formkurve i en juledugnad hele Kirke-Norge har fått i stand.

I regi av Norges Kristne Råd har menigheter, bedehus og andre kristne aktører – fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør – bidratt med alt fra musikalske og kunstneriske innslag til andre former for gudstjenester – det har til og med blitt en helt egen fellesskapende sang ut av prosessen – og det med rekkevidde romslig nok til å fylle julekledte stuer over hele landet.

Den oppmuntringen som ligger i å skape noe positivt midt oppi alt har vridd tankene fra ting vi ikke får lov til å gjøre i år, til hva vi faktisk har muligheten til: Å ta i bruk de kanaler vi har til å formidle tro, håp og glede i en tid vi trenger det så sterkt som nå. Og det har vi med oss videre – inn i det nye året og alt som måtte vente. Vi er forberedt nå. Forberedt til å finne gode måter å samles om kjernebudskapet: Det sanne lys kom til verden i Jesus Kristus, og det er god grunn til å se lyst på det. Lyset som skinner så sterkt i dette budskapet lot seg ikke drukne i mørklagte kirkerom – verken i påsken, pinsen eller jula. Mørket har ikke overvunnet lyset i høytider hvor kristne over hele verden legger det som skiller oss igjen i hverdagen.

Kanskje oppdager vi også evangeliet på nye måter? Evangeliet virker på den måten – det har jeg, og flere med meg, erfart: At man aldri slutter å oppdage nye sider av det – evangeliet er noe vi lever og vokser og erfarer sammen med, og evangeliet lever sammen med oss.

Lyset kom til verden gjennom Jesus, han beseiret mørket på korset – budskapet overlever den mørkeste tid, og selv om vi ikke kan gå til kirke, så kan kirken nå frem til de tusen hjem – og det takket være stor og tro tjeneste fra menigheter i hele landet. Det er godt å ha med seg i møte med et nytt år.

Godt nyttår!