En stor takk til kommunene

Vi er midt i en pandemihåndtering med kommunene i førstelinje. Det aller viktigste nå er at kommunehjulene får rulle mest mulig som normalt, selv om ingenting er normalt.

Gode og forutsigbare rammer for kommunene er noe av det aller viktigste vi kan sørge for fra Stortingets side.

Som landets folkevalgte nasjonale ledere og demokratiforvaltere, må vi stortingspolitikere kunne forventes å snakke sant om politikk. Og i det å snakke sant om, mener jeg ikke bare fravær av direkte løgn, men tendensiøse påstander og absurd forenkling av sammensatte problemstillinger.

Jeg sitter nå i kommunalkomiteen, som har ansvaret for mye av de demokratiske rammene i landet, og er opptatt av god demokratiskjøtsel. Noen ganger er retorikken i stortingssalen så mye preget av spill at det ikke er byggende for demokratiet.

Når man har vært kommunepolitiker store deler av sitt voksne liv, vet man at lokalpolitikk handler om beinhard prioritering. Hele tiden. Som ordfører under vekslende regjeringer har bildet vært det samme:

Ved fremleggelsen av et nytt statsbudsjett er det gjerne slik at opposisjonen vil svartmale og regjeringspartiene vil skjønnmale. Selv har jeg lite til overs både svartmaling og skjønnmaling. Jeg synes det er en god idé å rett og slett snakke sant om poltikk.

Jeg tør påstå at ingen norsk regjering noensinne vil fremme et budsjett som vil skape unison jubel i kommune-Norge. Og ingen regjering vil noen gang fremme et budsjett som opposisjonen, enten den er blå eller rød, gul, grønn eller fiolett vil skryte av. Politikk er tjenende lederskap og husholdering med fellesskapets midler. Jeg har alltid prøvd å være en arbeidspolitiker med dette for øyet.

Og jeg vil være ærlig. Min første reaksjon da vi fikk budsjettet var at det var nøkternt, stramt og forutsigbart.

Vi er midt i en pandemihåndtering med kommunene i førstelinje. Det aller viktigste nå er at kommunehjulene får rulle mest mulig som normalt, selv om ingenting er normalt. Det forutsigbare er enda mer viktig når resten av tilværelsen er uforutsigbar.

Men derfor er jeg også fornøyd med at regjeringen leverte forutsigbare rammer i budsjettet, og at lovnadene fra i vår ble fulgt opp. Kommunene skal kompenseres for ekstraordinære koronarelaterte utgifter og for inntektsbortfall av samme årsak.

Jeg er glad for at både regjeringen og Stortinget leverte på det vi gjentok gjennom hele våren og sommeren. Det er også svært gledelig at kompensasjonen var basert på medvirkning fra KS. Den var i tråd med føringen vi ga i kommuneproposisjonsbehandlingen i vår: En reell kompensasjon uten å være en omfordeling mellom kommuner.

På kommunalfeltet har regjeringspartiene en god dialog med Frp. Et stramt kommuneopplegg ble derfor litt greiere da vi ble enige om en fordeling av fergemidlene, slik at fylkeskommuner som har gått foran i det grønne skiftet belønnes for det. Det er både rettferdig og fremtidsrettet. Det grønne skiftet må stimuleres gjennom statlige finansieringsordninger.

Det skal lønne seg å gå foran i det grønne skiftet. Vi har dårlig tid, og da må slike ordninger stimulere riktige og nødvendige investeringer.

Jeg er også glad for at vi styrket den særskilte ordningen for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i små kommuner med relativt mange slike tjenester.

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester er særdeles viktig. Sterkt funksjonshemmede eller trafikkofre skal ha god oppfølging uansett hvor de bor. Det handler om menneskeverd. Ordningen sikrer at det ikke blir en snakkis at «Per er så dyr for kommunen vår at vi ikke har råd til kulturskolen». Ordningen kom på plass for sikre verdighet og at staten tar støyten. Små kommuner er ekstra sårbare for dette.

Vi lander et kommuneopplegg som gir en fortsatt forutsigbar hverdag for kommunene som er leverandører av de aller mest grunnleggende velferdstjenestene våre.

Men aller viktigst: Jeg vil også uttrykke stor takknemlighet til ansatte og politikere i de norske kommunene som har stått på i et ukjent og uprøvd pandemihåndteringslandskap og levert tjenester og godt smittevern.

Det har vært en skikkelig dugnad på alle nivåer, blant både renholdere, helsepersonell, lærere, barnehageansatte, kommuneadministrasjoner, ordførere og politikere. De fortjener anerkjennelse nå, og så kan vi gledes oss over at vi forhåpentligvis ser lyset i enden av tunnellen.