Hva blir historiens dom over årets amerikanske presidentvalg?
Enten lyver presidenten like grovt som mang en gang tidligere, eller det politiske etablissement på demokratisk side er så gjennomsyret av korrupsjon at de aksepterer alle avvik.
General George Washington ble i 1779 valgt som USAs første president uten å tilhøre et parti.
Da han gikk av 8 år senere, i 1786. ble det valgkamp mellom både partierog kandidater. Føderalisten John Adams tapte for republikaneren Thomas Jefferson, og i 100 år foregikk overgangen fra en president til en annen uten noen personlige erklæringer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tradisjonen med en offentlig innrømmelse av nederlag ble lagt av demokraten William Jennings Bryan da han i 1896 tapte for republikaneren William McKinley.
Avtroppende president Bryant sendte et gratulasjonstelegram til påtroppende president McKinley, som lød: «I hasten to extend my congratulations. We have submitted the issue to the American people and their will is law.» Slik har overgangene senere stort sett vært praktisert.
Vil president Donald Trump respektere den politiske tradisjon å holde en tale der han innrømmer sitt nederlag? Det har i over 100 år vært en selvsagt del av den fredfulle maktoverføring i USA siden 1896.
Med noen få unntak har den tapende kandidat normalt trått stille tilbake for kandidaten som vant valget. Vi kan neppe regne med at Donald Trump vil følge denne gode tradisjonen før han går av den 20. januar 2021.
President Donald Trump, som aldri har nølt med å bringe en sak frem for retten, har erklært presidentvalget den 3. november for å være gjennomført på en gal og svikefull måte på tvers av grunnlovens bestemmelser. Han truet tidlig med å gå til frontalangrep i rettsvesenet mot sviket for å kunne fortsette som president i neste fireårsperiode.
Han har erklært at han denne gang ikke vil fortsette tradisjonen med å innrømme et nederlag. «Seieren har blitt stjålet fra meg», sier han. Mange republikanere spør likevel: «Kan det nytte for ham og hans parti å bestride valgutfallet?»
Det fins ikke noen konstitusjonelle forpliktelser som tvinger en tapende presidentkandidat til å gå ut i offentligheten og innrømme nederlag. Å gjøre det regnes imidlertid som et tegn på alminnelig høflighet, og forteller kandidatens støttespillere at valgkampen er over.
Talen som avtroppende president tradisjonelt holder, er et hovedelement i det dramatiske, storpolitiske teater som et amerikansk presidentvalg har vært siden 1896. Teknologien har formet ritualet ved overgangen, der radiotaler etter hvert har blitt avløst av TV-overførte intervjuer med av- og påtroppende president.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke minst har TV-overføringene siden 1952 fått en dominerende plass i offentliggjøringen av utfallet av valgene.
Eldre mennesker både i USA og ellers i verden husker uttalelsene som den tapende demokratiske kandidaten, Adlai Stevenson, kom med i beste sendetid på alle amerikanske TV-kanaler, da han innrømmet sitt overraskende tap for den påtroppende president, generalen og republikaneren Dwight D. Eisenhower.
Han var etter Annen verdenskrig nesten like populær som George Washington var etter frihetskampen mot britene i 1776.
Den offentlige innrømmelse av å ha tapt i et presidentvalg har i de senere år kommet etter en privat telefonsamtale mellom kandidatene.
Da Hillary Clinton snakket med Donald Trump på telefon valgnatten før hun neste dag gikk ut offentlig, sa hun til sine tilhengere: «Donald Trump is going to be our president. We owe him an open mind and the chance to lead. Our constitutional democracy enshrines the peaceful transfer of power. We don’t just respect that. We cherish it.»
Før 20. januar 2021 kommer president Donald Trump neppe til å vise samme storsinn overfor sin motstander, Joe Biden.
Tradisjonen, ikke amerikansk lov, forventer at tapende kandidat uttrykker 4 temaer i sin avskjedshilsen: Han eller hun innrømmer sitt nederlag, oppfordrer alle amerikanere til å holde sammen, og sine tilhengere til å fortsette kampen, og ikke minst han eller hun hyller demokratiske verdier som samhold i vanskelige tider og arbeid til beste for landet i tiden fremover.
Intet av dette kommer til å skje denne gangen, sier de som står presidenten nær.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke alle greier å tre tilbake med samme storsinn som de foran nevnte kandidatene, og hvem av de to «kamphanene» snakker sant?
Med så mange «fake» nyheter i mediene er det umulig for noen utenfor den innerste krets i partiene å vite hvem som snakker sant, enten Donald Trump, som påstår at «valgseieren» har blitt stjålet fra ham», eller han som påstår at «tyveriet» bare er oppspinn.
Enten lyver presidenten like grovt som mang en gang tidligere, eller det politiske etablissement på demokratisk side er så gjennomsyret av korrupsjon at de aksepterer alle avvik, store som små, bare de tjener Det demokratiske partiets sak.
Hvem som i denne saken snakker sant, og hvem som lyver, får vi kanskje svar på fra historieforskere om en generasjon eller to. Eller amerikansk høyesterett gir svaret på spørsmålet før «inaguration day» den 20. januar 2021.
