20 år etter Palermoprotokollen

Palermoprotokollen fyller 20 år. Dét er ingen grunn til å legge ned innsatsen mot slaveri og menneskehandel.

15. november er det 20 år siden FNsprotokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn – Palermoprotokollen – ble vedtatt. Norge har bemerket seg som en viktig aktør, men det er rom for forbedring.

Norge har fokusert på menneskehandel som kriminalitet, og har dermed prioritert påtale foran beskyttelse. Resultatet er at ofre for menneskehandel ikke kjenner sine rettigheter og er overlatt til seg selv.

Dette til tross for at Norge har forpliktelser til oppfølging av ofre for menneskehandel som strekker seg utover straffeforfølgningen; ofre har rettigheter som tilgang på bistand, helsehjelp, restitusjon og beskyttelse i landet.

Norge setter derimot krav om at ofrene må vitne i en eventuell straffesak for å få beskyttelse i landet (utover refleksjonsperioden). Det er problematisk.

Arbeidet er fragmentert over mange ulike aktører som ikke har samarbeidet godt nok. Selv om dette har bedret seg, mangler Norge en henvisningsmekanisme som strukturerer identifiseringen og oppfølgingen av alle ofre for menneskehandel i landet.

Uten en slik overordnet plan for samhandling er det vanskelig å enes om en felles strategi og rollefordeling blant aktørene.

Resultatene må måles og evalueres bedre. Eksempelvis er informasjonskampanjer et vanlig virkemiddel, hvor suksess måles i antall deltakere på arrangementer eller personer eksponert for kampanjen.

Det er uklart hvilken effekt oppmøtet på ulike arrangementer og kampanjer har å si for utbredelsen av kunnskap om menneskehandel i Norge. Politikken må styres etter virkelige resultater, og da trenger man bedre systemer for å måle resultater og effekt av virkemidler.

20 år etter protokollen ble signert finnes det fortsatt menneskehandel i alle land. Norge må videreutvikle sin strategi mot menneskehandel, både innenlands og utenlands, hvis ikke risikerer vi å skusle bort fremgangen vi har hatt.