Hva er da et menneske?

Vi har fulgt nepalere gjennom kriser før, og vi kommer til å gjøre det gjennom denne også. For Gud husker på mennesket.

Du er sikkert mektig lei av å lese, høre og snakke om Korona. «For en rar tid …!» eller «Spesielle omstendigheter vi lever i, gitt!» eller: «Jeg kan ikke huske sist jeg håndhilste!»

La oss snakke om noe annet. Med det mener jeg å snakke om noe annet enn hvordan korona rammer oss selv. Ikke for å bagatellisere det som skjer i Norge; Lidelse er lidelse uansett hvor den skjer, og mennesker som lider fortjener sympati.

Korona rammer rik som fattig, høy som lav. Men det er forskjell på hvordan forskjellige land håndterer krisen. Fattige land rammes hardest fordi tiltak mot viruset går så hardt ut over økonomien at antall mennesker som lever i fattigdom vil øke.

Problemet oppstår når rådville styresmakter tyr til ekstreme tiltak for å få bukt med smitten, mens kompetansen når det gjelder smittevern ikke er god nok. Det er dette som nå skjer i Nepal.

Prognosen for den nepalske økonomien ser ikke god ut. Det er flere faktorer som påvirker økonomien, blant annet at flere nepalske arbeidere som arbeider utenlands, må reise hjem. Pengene som sendes hjem fra nepalere i utlandet, står vanligvis for om lag 30 prosent av Nepals inntekter. Når mange av dem må reise hjem, får de ikke noen lønn å sende til familien hjemme.

I tillegg rammes økonomien av nepalske myndigheters egne tiltak. Bedrifter må holde stengt, folk får ikke gått på arbeid eller solgt varene sine, og inntekter uteblir. Resultatet blir, som i Norge, at bedrifter må redusere kostnadene ved å kvitte seg med ansatte. Folk mister levebrødet sitt, men i Nepal har de ikke NAV.

Våre samarbeidspartnere i Nepal frykter at konsekvensene kan bli verre enn etter det store jordskjelvet som rammet landet i 2015. Helsevesenet kan bli overbelastet, og manglende inntekter vil øke behovet for mathjelp.

«Hva er da et menneske,» skriver David i Salme 8, «at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»

Siden en av HimalPartners pionerer i Nepal, ingeniøren Odd Hoftun, startet sitt virke i Nepal på 50-tallet, har vi forsøkt å minne mennesker som lever i fattigdom om at Gud husker på dem. Det har vi blant annet gjort ved å skape arbeidsplasser og lærlingplasser for unge. På den måten kan de skaffe seg et levebrød og forsørge seg selv og sine familier.

Og dessuten: Betale skatt til en stat som etter hvert vil kunne ta bedre vare på sine innbyggere. Vi har fulgt nepalere gjennom kriser før, og vi kommer til å gjøre det gjennom denne også. For Gud husker på mennesket.