Hvorfor unnskylde berettiget kritikk?

Hvorfor skal egentlig Erna Solberg be om unnskyldning for å kommentere et stygt etisk virkemiddel i et teaterstykke, undres jeg på?

Å filme folks hjem og benytte opptakene i et teaterstykke, der de samtidig blir omtalt som elendige rasister, er en nedrig måte å formidle på. Et teaterstykke som ses av mange mennesker. Og attpåtil kaller det «kunst». Faktisk kan det oppleves som svært skremmende, sett i lys av antirasisters voldelige angrep, slik vi har sett bare for få dager siden flere steder.

At Erna Solberg pekte på dette, og forsvarte sin justisminister Tor Mikkel Wara mot den slags, ser jeg på som et adelsmerke. Hun reagerte sunt, og sa rett ut at slik adferd gjør det tøffere å være politiker.

Hvem kan med hånden på hjertet si at de ikke ville bli beklemt og kanskje skremt over å bli utsatt for en slik offentlig uthenging. Klimaet i innvandringsdebatten tilsier også akkurat det.

Derfor reagerer jeg med undring over en leder i Dagen 9. september, der man ber Erna Solberg unnskylde kritikken. Dette knyttes til den pågående rettssaken, men statsministeren har jo faktisk ikke avsagt noen dom over lovbruddene. Det er uthengingen som kommenteres.

Jeg oppfatter derfor lederen som et tydelig politisk innspill, der «Ways of seeing» skal frikjennes for kritikk, for dette gjelder rasisme og innvandring, og Frps justisminister skal måtte tåle dette.

Han prøvde jo å være litt restriktiv, og det skal han svi for. Hvorfor skal egentlig Erna Solberg be om unnskyldning for å kommentere et stygt etisk virkemiddel i et teaterstykke, undres jeg på?