UNDERGRAVING: Usman Rana mener
...
UNDERGRAVING: Usman Rana mener at den progressive liberalismen virker til å undergrave det liberale begrepet, for den er bare liberal mot seg selv. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
debatt
Usman Ranas kritikk
Del
Progressive liberalistiske krefter har gjennom mange år brukt den muslimske minoriteten som brekkstang for å avvikle kristendommens sentrale stilling i og for vårt samfunn. 

Det er flere trekk ved Usman Ranas oppgjør med liberalismen (i Vårt Land 27.07.2020) som interessante.

For det første kommer dette fra en muslim. Progressive liberalistiske krefter har gjennom mange år brukt den muslimske minoriteten som brekkstang for å avvikle kristendommens sentrale stilling i og for vårt samfunn.

De samme krefter nøler imidlertid ikke med å bruke gapestokk og utestengning mot dem som holder frem tradisjonelle verdier i familiespørsmål, og slik rammes både kristne og muslimer, som Rana påpeker. Indirekte berører han en tematikk som vil kunne åpne for viktig refleksjon.

For det andre legger han til side den vanlige høyre-venstre-aksen når det gjelder å forstå totalitær liberalisme. Dette er en bred bevegelse som går på tvers, også på høyre-siden gjør den seg gjeldende. Her har Rana et viktig poeng.

For det tredje mener han at den progressive liberalismen virker til å undergrave det liberale begrepet, for den er bare liberal mot seg selv, mens andre med avvikende syn fryses ut og blokkeres.

Stemmer det at liberale er liberale bare mot likesinnede? Denne kritiske vurdering er slett ikke ny. Den forutsetter at det gis en rett liberalisme. Men det spørs om en slik tilnærming er dekkende i dag.

Liberale er tvert imot svært tolerante overfor illiberale regimer og bevegelser, om det tjener liberalismens grunnleggende målsetting. Et illustrerende tilfelle er den norske statens unnfallenhet overfor Kina, verdens ledende totalitære stat.

Grunnen er åpenbar. Kina kjøper norsk fisk. Vi får penger gjennom handel med Kina, som bidrar til å opprettholde levestandarden i Norge.

Å påtale og kjempe mot brudd på menneskerettighetene i dette kommunistlandet, tjener ikke de grunnleggende mål som liberalismen har satt seg.

Hverken teoretisk eller praktisk består liberalismen av rene, abstrakte ideer, den har også en materiell dimensjon, som kommer frem først og fremst ved økonomi. For ved bl.a. økonomien skal det ideologisk betingede mål for menneskelivet realiseres, som er menneskets materielle lykke.

Liberalismens materialistiske og naturalistiske grunnsyn må ikke overses, dvs. dens vekt på den frie, kapitalistiske økonomi som skal tjene menneskets vellevnet - materielt, fysiologisk og seksuelt.

Mennesker og bevegelser med et annet syn eller biologisk og annen naturvirkelighet som vil legge hindringer i veien for realisering av denne antropologiske utopien, må selvsagt stanses, utryddes eller fjernes.

bernt t. oftestad,usman rana,debatt,islam,bernt torvild oftestad