«Der offentlig skole inntar en
...
«Der offentlig skole inntar en sekulær posisjon og betrakter tro som et fenomen hos enkelte grupper, velger kristne skoler å se tro og livssyn som realiteter med betydning for samfunnet og for det enkelte menneske», skriver Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (bildet). Foto: Silje Rognsvåg
debatt
Levendegjøring av arven
Del
Ingen bør være i tvil om at skolen påvirker og former barn.

Opplæringsloven sier at offentlig skole skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. For kristne friskoler handler det om mer enn arv og tradisjon.

Skolene skal bidra til å levendegjøre arven og vise hvordan kristen tro kan være en realitet i menneskers liv og i samfunnet som helhet.

Når barn og unge inntar klasserommene i august, skal lærerne undervise etter nye planer. Staten bruker store ressurser på gjennomføring av «fagfornyelsen» som omfatter ny overordnet del og nye læreplaner i de ulike fagene.

Medlemsskolene i Kristne Friskolers Forbund (KFF) bruker delvis offentlige læreplaner men har egne planer og læreplantillegg i relevante fag. Dette utgjør en del av grunnlaget for godkjenningen av den enkelte skole.

Staten krever at også disse planene må endres. Kravet er begrunnet i at undervisningen ved friskolene skal være jevngod med offentlig skole selv om læreplanene ikke er de samme.

KFF har koordinert arbeidet med planer i kristendom og KRLE for et stort antall medlemsskoler. Samtidig holder vi fast ved at kristne friskoler ikke skal være et standardisert skoletilbud.

Det er et grunnleggende prinsipp at den enkelte friskole skal kunne lage sine egne planer. Når mange medlemsskoler likevel går sammen om felles planer, er det basert på et betydelig handlingsrom i den lokale gjennomføringen av planene.

KFF har fått godkjent et tillegg til den offentlige overordnete planen. Tillegget inneholder et eget avsnitt om konsekvensene av skolenes kristne verdigrunnlag når overordnet del skal anvendes i undervisningen. I ett av seks punker har vi skrevet følgende:

«Livssyn, enten det er religiøs tro eller et sekulært livssyn, er en grunnleggende del av menneskers identitet. Når skolen skal bidra til elevenes identitetsutvikling, vil trosdimensjonen være viktig.

Skolen påvirker ut fra kristen tro, både i undervisning, oppdragelse og forkynnelse, en påvirkning som skjer med respekt for hver enkelt elev, deres foreldre/foresatte og bakgrunn.»

Offentlig overordnet plan ser ikke trosdimensjonen som et element i undervisningen og berører tro kun som en passiv faktor ved å si: «Den enkeltes personlige overbevisning og samvittighet skal tas på alvor slik at alle kan tenke, tro og ytre seg fritt.»

Formuleringen stiller vi oss bak. Vi legger jo denne planen til grunn sammen med vårt tillegg, men alene forteller formuleringen om offentlig skoles sekulære ståsted.

Ingen bør være i tvil om at skolen påvirker og former barn. Det gjelder både friskoler og offentlige skoler.

Der offentlig skole inntar en sekulær posisjon og betrakter tro som et fenomen hos enkelte grupper, velger kristne skoler å se tro og livssyn som realiteter med betydning for samfunnet og for det enkelte menneske.

Når kristne skoler tydeliggjør sitt verdigrunnlag, er det avklarende og gir skolenes brukere forutsigbarhet uavhengig av eget verdivalg.

debatt,kristne friskoler,kristne friskolers forbund,kff,jan erik sundby,skole,utdanning