Prestasjonspress i mors mage

Som tenåring føler jeg stadig press for å være perfekt. Nå føler fosteret på det samme.

I den nye bioteknologiloven er det gjort endringer som kommer til å gi negative konsekvenser. Tidlig ultralyd kommer til å avdekke eventuell kromosomfeil ved fosteret tidligere i graviditeten enn før. Hva er vitsen med å påvise en kromosomfeil som uansett ikke kan behandles? Det eneste man kan gjøre er å ta abort, noe som blir mer aktuelt jo tidligere man er i graviditeten.

Argumentasjonen som blir brukt for tidlig ultralyd er at foreldrene skal få mulighet til å bestemme selv om de vil beholde fosteret eller ikke. Det som da blir oversett er at lovene som blir vedtatt påvirker holdningene våre. Det kan føre til at folk lettere tenker at abort kan være en god løsning, enn hvis tidlig ultralyd ikke hadde vært vanlig.

Det å sortere bort de svakeste individene i samfunnet skaper et sorteringssamfunn. I et sorteringssamfunn er det bare de «perfekte» barna som får leve. Dette rokker ved de grunnleggende menneskerettighetene - det forteller at ikke alle liv har lik verdi. Ungdom blir ofte fortalt at deres verdi ikke er avhengig av hva de presterer. Det bør også gjelde for fosteret.

Etter at det ble innført tidlig ultralyd til alle kvinner i Danmark fødes det langt færre barn med Downs syndrom enn før. Norge har innført akkurat den samme lovendringen, selv om vi vet at Norge kan komme i samme situasjon som Danmark.

Det er mange politikere som mener at de vil ha et mangfoldig samfunn hvor det er plass til alle. Dette er vanskelig å tro med tanke på hva politikerne faktisk gjør.

Bare det å tilby tidligere ultralyd koster staten 100 millioner kroner. Jeg mener det er unødvendig å bruke så mye penger på en så liten - eller ingen - helsegevinst. Vi bør heller bruke pengene på å få fram viktigheten av menneskeverdet og styrke arbeidet for at barn med Downs syndrom skal få leve.