Kina, Hongkong og Taiwan

I og med innføringen av en ny sikkerhetslov for Folkerepublikken Kina som også inkluderer Hongkong fra 1. juli, går kinesiske myndigheter ikke bare utenom Hongkongs egen folkevalgte forsamling.

Men kinesiske myndigheter tar også klart styringen i et område som fra 1997 og i femti år framover skulle få stor grad av selvstyre. 27 land Norge heldigvis inkludert har protestert og ber Folkerepublikken revurdere loven og sier i en uttalelse at den undergraver byens selvråderett, pent og forsiktig sagt.

Sikkerhetsloven forbyr det som kineserne kaller terrorisme, krav om løsrivelse, statsfiendtlig virksomhet samt samarbeid med fremmede makter.

Når til og med ødeleggelse av kjøretøy defineres som terrorisme, skjønner nok de fleste at nå vil Folkerepublikken Kina slå hardt ned på alle protester mot økende kinesisk kontroll. En kan vente knallharde straffer, opp til livsvarig fengsel. Dessuten har loven forrang foran alle Hongkongs lover.

Det er opprettet et eget sikkerhetskontor i Hongkong under kinesisk ledelse, og utvalgte dommere skal dømme i slike saker. Saken er nok grundig vurdert og planlagt fra kinesisk side for å stoppe demokratidemonstrasjonene og sikre «ro og orden» på Folkerepublikkens premisser.

Allerede 1. juli ble 370 arrestert. En bør merke seg at loven gjelder alle også utlendinger. Og i en spent konfliktsituasjon mellom Folkerepublikken og et eller flere andre land, kan borgere fra disse landene neppe føle seg trygge på kinesisk territorium. Kina har tatt utenlandske gisler før. Og ikke minst viser innføringen av sikkerhetsloven hva prinsippet om ett land, to systemer egentlig er verdt.

Kineserne viser nå muskler på flere fronter, ikke bare i Hongkong. De har lenge gjort det i Sør-Kinahavet, og her er de i konflikt med de fleste land. Det er nå også spent på grensen mellom India og Kina. Taiwan har også protestert kraftig mot loven neppe overraskende. Republikken Kina på Taiwan som i realiteten styrer seg selv og i de siste tiårene har utviklet et demokrati på høyde med vårt, har jo tilbud om en lignende ordning som Hongkong.

Som kjent fastholder Folkerepublikken Kina at Taiwan er en del av Folkerepublikken og får her støtte av verdenssamfunnet minus femten så land hovedsakelig i den 3. verden - som har fulle diplomatiske forbindelser med Republikken Kina.

Det som nå skjer i Hongkong og behandlingen av minoriteter som tibetanere og uigurer bør føre til en revurdering av vårt forhold ikke bare til Folkerepublikken Kina, men også Taiwan. 23 millioner mennesker på Taiwan må få leve i fred, sikkerhet og med respekt for demokrati og menneskerettigheter. En gjenforening kan man der bare vurdere med en demokratisk Folkerepublikk. Men ingen ting tyder dessverre på en demokratisering i Folkerepublikken Kina med det første. Utviklingen går nå klart i motsatt retning.