Hvorfor tror du helvetet er en realitet?
Om jeg får dette spørsmålet, blir svaret slik: Jeg tror helvetet er en realitet, fordi jeg tror på Jesus Kristus, som fortalte at det skal finnes et slikt sted.
Jesus Kristus løy aldri. Han var og er og vil for alltid være – ikke bare Veien og Livet – men også Sannheten. Ja, selv om himmelen og helvetet ikke kan sanses av mennesker, er de likevel faktiske steder som engang skal erfares. Jesus, Guds Sønn, visste selvsagt dette. Og fordi Jesus Kristus er Sannheten, og Sannheten er Guds Ord (jf. Joh. 1:1, 17:17, Åp. 19:11 ff), vet jeg at også Helvetet blir en realitet, dessverre, for en del mennesker.
«Helvete» er blitt et begrep som også brukes om sykdom, smerter, alvorlige hendelser og annet i denne verden. Men helvetet, som Jesus Kristus advarte mot, er et langt verre helvete enn noen kan oppleve her. Dette helvetet er bestemt for Den onde, Djevelen, og hans engler, og det er det vel ingen som argumenterer imot som forstår at det er to makter i verden, Den gode og Den onde. Men – ifølge Jesus Kristus, blir helvetet også endepunktet for de mennesker som takket nei til Ham, Guds frelse, fordi de elsket synden høyere enn Gud – og – også for de som forkastet alt eller deler av hva Jesus Kristus forkynte – og dermed fornektet Sønnens troverdighet, det vil si: gjorde både Gud og Kristus til løgnere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ingen kan fjerne Sannheten ved å henvise til egen manglende tro, eller ved å bortforklare eller fornekte Guds Ord. Gud var, Er og blir! – og Guds ord står fast i all tid, uansett om mange forvrenger Læren for å dyrke egne lyster. Det er også sørgelig å lese og høre kommentarer fra de som sier de tror på Jesus Kristus, men likevel ikke tror på alt Han forkynte.
Særlig når begrunnelsen er: Det kan umulig finnes et evig helvete når Gud er kjærlighet. Underlig slutning, når man vet at Gud JHVH (= Jeg Er) har gjort det mulig å unnslippe dette gudsforlatte pinens sted. Hvis dette ikke er kjærlighet fra Gud: at Han sendte sin Sønn til denne verden, til mennesker som lønnet Ham med vantro, spott og forakt, tortur og korsfestelse, enda Han ene og alene kom for å lære folk hvem Gud er – og tilby redning og et liv i herlighet og glede, uten sykdom eller død – hvis dette ikke er kjærlighet, kan man umulig forstå hva kjærlighet er. Det er vel heller de som forkaster og fornekter Guds Ord, som mangler kjærlighet, til Gud og sin neste.
På jorden er Gud ennå til stede; i de Kristus-troende – og hvor Guds Ord forkynnes, uavkortet og rett, i gjerning og sannhet. I evighetens helvete er det ingen Gud Fader, ingen Kristus, og derfor heller ingen godhet, ingen trøst, ingen omsorg, intet lys, intet håp, ingen glede, ingen nåde eller tilbud om redning. For alt dette har sitt opphav i Skaperen av livet.
Vissheten om at helvetet finnes, er en visshet med sorg, ja, fordi det vitner både om menneskets hovmod overfor Gud og Guds ord – og fordi følgene er så alvorlige. Men Gud tvinger ingen til helvetet. Heller ikke til himmelen. Han har gitt menneskene å velge selv hvor de vil tilbringe livet i evigheten. Og hva som må gjøres for å unngå den djevelske tilværelsen, er beskrevet så utvetydig i Bibelen at ingen behøver å fare vill eller klandre Gud for noe som helst.
Følgende sitat er hentet fra Ham som elsker alle og vil redde alle fra helvetet, for Han vet det finnes: «For så har Gud elsket verden at Han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham. Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» Og hva er også Sønnens navn? Jo, Guds ord.
