Tid for ettertanke i Senterpartiet

Skal Senterpartiet sitte i regjering og være avhengig av støtte fra kommunister og miljøaktivister i hver eneste sak, eller er tiden nå kommet for å innse at det faktisk er mulig å løsne surringene til Ap-masta?

De siste meningsmålingene etter at Frp gikk ut av regjering, viser noen svært interessante trender som gjør at partiledelse og besluttende organer i Senterpartiet bør ha fått en del å tenke på:

Hvis de siste gallup-tallene skulle bli valgresultatet i 2021, så vil en eventuell rødgrønn regjering bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV bil en mindretallsregjering. Den vil i så fall være avhengig av Rødt og/eller MDG som støttepartier for å få flertall på Stortinget.

Det gjør at Senterpartiet i tiden fram mot neste stortingsvalg vil stå overfor et dilemma som partiledelsen ikke kan feie under teppet: Skal partiet sitte i regjering og være avhengig av støtte fra kommunister og miljøaktivister i hver eneste sak, eller er tiden nå kommet for å innse at det faktisk er mulig å løsne surringene til Ap-masta? Alternativet er å søke løsninger i sentrum sammen med partiene som nå sitter i regjering, og som går til valg i 2021 på dette regjeringsalternativet.

Frp har ut fra egne vurderinger definert seg ut av et ikke-sosialistisk regjeringsprosjekt sammen med sentrumspartiene KrF og Venstre, noe som gjør handlingsrommet betydelig større for å utvikle sentrum som en maktfaktor i norsk politikk. I resten av denne stortingsperioden er det ikke mulig for regjeringspartiene å danne flertall med Senterpartiet alene. Mye tyder imidlertid på at det vil kunne endre seg etter valget i 2021.

KrF og Senterpartiet er to partier som snakker samme språk, og som deler viktige verdistandpunkter og synspunkter på distriktspolitikk. I dette ligger etter vår mening et stort uutnyttet potensial i å styrke sentrum som premissleverandør i det norske politiske landskapet. Verken KrF eller Senterpartiet er bekvemme med å være avhengig av fløypartier når politikk til beste for nordmenn i by og bygd skal utformes og iverksettes.

Jeg vil benytte anledningen til å gi Senterpartiet honnør for å stå opp sammen med KrF i viktige saker som kampen mot tvillingabort, utvidelse av grensen for selvbestemt abort og liberalisering av bioteknologi-lovgivningen. Våre to partier står også sammen i vernet av vår kristne kulturarv. Dette blir lagt merke til og høyt verdsatt i KrFs rekker.

Dessverre frykter vi at Senterpartiet vil kunne bli valset ned i slike viktige verdisaker i en rødgrønn mindretallsregjering som er avhengig av kommunister som krykke, og der et marxistisk verdisyn vil få stort gehør i SV. Senterpartiet vil finne mye større aksept og forståelse for sitt verdiståsted på ikke-sosialistisk side i politikken.

På samme måte vil det bli svært krevende for Senterpartiet i en rødgrønn mindretallsregjering å måtte forholde seg til allianser mellom regjeringspartner SV og MDG som støtteparti når det skal utmeisles en strategi for å nå klimamålene Norge har satt seg. Begge disse partiene, særlig MDG, later til å ha sett seg ut de delene av norsk landbruk som er basert på dyrehold, som hovedfiender i klimakampen.

Senterpartiet og KrF deler oppfatningen av at det er grunnleggende feil å stemple norske bønder som klimaverstinger. Landbruk er basert på biologiske prosesser og fornybare ressurser. I motsetning til alle andre næringssektorer bidrar landbruket med tilhørende skogbruk, også til betydelig netto karbonbinding.

Jeg håper at tiden nå er kommet for at våre venner i Senterpartiet innser at det er en dårlig løsning å rygge inn i framtida: I stedet for å delta i et rødgrønt mindretallsprosjekt der stauren spriker i alle retninger, gis det mulighet for å ta Norge i en ny retning der sentrum setter den politiske dagsorden etter valget i 2021.