I en tid som denne

2019 har rullet inn i historieboken, og vi gløtter såvidt inn i 2020. Hva ligger og venter? Hvilke utfordringer skal vi som kristne i Norge møte i tiden som kommer? Og hvilken strategi skal vi gå for, når det eventuelt kommer mørke skyer av kritikk? Her er noen alternativ.

Isolasjon: Det kanvære fristende å gå for mest mulig isolasjon fra omverdenen. Det er varmt og godt inne i den kristne boblen. Der kan vi trekke oss tilbake og vente på at Jesus kommer og henter oss hjem. Men var det dette Jesus ba oss om å gjøre?

Irritasjon: Når temperaturen går opp, og det bobler litt på innsiden, er det enkelt å trykke ned Caps lock-knappen på tastaturet og kaste seg ut i kommentarfeltet. Men Jesus sa «Salige er de som skaper fred», og det skjer neppe i et kommentarfelt.

Inkognito: Ifølge sikre kilder på nett, er det å være inkognito å opptre under ukjent navn, uten å gi seg til kjenne eller å operere med et fingert navn, i den hensikt å skjule det virkelige navnet. Er dette en strategi vi ser mer og mer blant kristne i Norge?

Det er kanskje ikke så rart, dersom en opplever at kristne blir diskriminert når de søker jobb, og stadig flere rynker på nesen når de får ferten av kristenmanns blod.

Integrasjon: Når en mindre gruppe blir en del av en større gruppe, kalles det noen ganger for integrasjon. Noen ganger er det å bli integrert en positiv betegnelse. Men dersom det betyr at vi som kristne blir helt like med de som ikke tror, er det ikke helt i tråd med det vi er kalt til.

Inspirasjon: Jeg vil anbefale at vi heller henter inspirasjon fra tekstene i Bibelen. Vi trenger at Guds ord blåser oss i rett retning og at vi møter morgendagen med stor frimodighet.

Men hvordan vil det se ut? Er vi garantert suksess og fremdrift? En tekst som har inspirert meg er kapittel 11 i Brevet til hebreerne. Der møter vi mange eksempler på mennesker som har levd i tro, men med betydelig varierende resultat. Se bare hva som står i vers 33-35a:

Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp.

Skulle vi ikke ønske at det alltid var slik? Men hva står videre i vers 35b - 38? Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse. Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel. Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet. Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler. De fikk litt verre medfart, men de fikk ikke høre at de trodde for lite eller var på feil spor.

Hvem vet hva som venter oss. Om det er å vinne seire på forskjellige måter, eller om det er å tåle spott og smerte?

Uansett, oppfordringen er klar: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.» Brevet til hebreerne 12,1-3

Hold blikket festet på Jesus og la deg inspirere av ham.